| Hjem | Styret | Hederspris | Vårt Arkiv | Ætt og annet | Gravsteder | Artikler | Linker |

Erboe-familiens eldste ledd
av
Torkil Lier

1. JØRGEN ERBOE, angivelig borger i Flensburg ved 1650.
Hustru HELENA JØRGENSDATTER
Det kjennes 3 barn, en datter og to sønner: 2A Johan – stamfar for den agnatiske gren, og 2B Jørgen – som gjennom sine døtre fikk mangfoldige etterkommere.

2C. BODIL JØRGENSDATTER ERBOE, f.o.1653, -gravl. 9. nov. 1692 i København (Trinitatis)
Gift i København (Vor Frue) 12. okt.1676 med TROELS PEDERSEN Portner, -gravl. 25. okt. 1693 i København (Trin.)
I de første år av ekteskapet var Troels Pedersen portner ved Nørre Port (Vor Frue), senere finner vi dem bosatt i Voldgaden i København (Trinitatis). I ekteskapet 7 barn:

A. Peder Troelsen, dpt. 28.mars 1677 (Vor Frue) med bl.a fadder: Jørgen Jørgensen ungkarl.

B. Jørgen Troelsen dpt. 11. jan. 1680 (Vor Frue) den ene kaldet Jørgen 28 timer eldre end den anden.

C. Hans Troelsen, dpt. 11. jan. 1680 (Vor Frue) den anden kaldet Hans. Faddere: Doctor Willem….. Jørgen Jørgensen Laquei, Isach Pedersen Brygger i Compagnie Stræde, Maren Peter Dorens bær det ene og Anne Jens Sørensen Bryggers paa nøre gaden bar det andet, Anne Doctor Peder Reesens holder det ofver daaben, Karen Comissari Brany holder det andet, Ingeborg Niels Pedersens og Kirsten Jonasdatter.

D. Citzele Troelsdatter, dpt. 25. juni 1682 (Vor Frue) med faddere: Christian Buvalin(?), Johann Jørgensen ved nøre port, Arent Isachsen studiosus, Edele Jørgens ved nøre port bar barnet, Maren Peter dorentz ibidem holder det ofuer daaben, Ingeborg Nielses ved nøre port..

E. Peder Troelsen, dpt. 2. des. 1684 (Voldgaden, Trinitatis) med faddere: Johan Jørgensens hustru bar det, Inger … Reesens
hustru holt den til daaben, Abel Catrine……, Peter Doren, Jørgen Erboe og Torer Andersen.

F. Sidtzele Troelsdatter, dpt.4. mai 1687 (Trinitatis) med faddere: Maren Peter Dorens bar det, Præsident Reesens frue holt
den ofver, Peder Rasmussen Renteskrivers hustru holt hos, Jørgen Erreboe, Johan Jørgen, Laurids Pedersen fadere.

G. Jørgen Troelsen, dpt.7.nov.1689 (Trinitatis).

2A. JOHAN JØRGENSEN ERBOE ant. født omkr.1655 i ?Flensburg, -død 1708 i Seljord og gravlagt i Skien.
Gift 1. 6. mai 1680 i Vor Frue kirke København med MAREN PEDERSDATTER, død innen 1698. Trinitatis 17/1-1698 Maren Pedersdatter begravet, 10/9-1699 Maren Pedersdatter begravet.

Den 20. okt. 1683 ble det gitt Kgl.bestalling for 36 Ligbærere i København, hvorav nr. 12 er Johan Jørgen Erboe j Friderichsborgsgade.
Johan Erboe var i yngre år skipper og innvåner av København , hvor han ennå var bosatt i 1695 og dette år kaptein på skipet Den Norsche Løwe (256 lester) for broren Jørgen Erboe i Porsgrunn.
I 1698 hadde han krangel om hyren med mannskapet , og nedsatte seg noenlunde samtidig i Skien med borgerskap som kjøpmann. Ved skjøte datert 18.nov.1699 fra rådmann Christopher Jørgensen Flood overtok han dennes gård i Prinsensgate, beliggende imellom avdøde borgermester Peder Baads og Anders Thomesens gårder. Rådmannen hadde kjøpt denne staselige bygård av Thomas Sommers arvinger, slik at Erboe på denne måte sikret seg sin tilkommende hustrus barndomshjem.

Gift 2.- i Skien 1700 med ANNE SOMMER, f.1680 i Skien, -gravl. der 20. des.1716, 36 år gl.; datter av rådmann , kjøpmann og skipsreder Thomas Jonsen Sommer (ca.1646-1697) og 1. hustru Catharina Dyssel (1649-1687).

Ved skiftet etter Sommers enke Petronelle Iversdatter 1698, var Johan Erboe og kjøpmann Mathias Jensen Riber blitt anordnet som verger for den yngste datter, jomfru Catharina Sommer og skulle formynde halvparten av hennes arvemidler, drøye 1760 rdlr. Ved Ribers død 1700 overtok Erboe ansvaret for midlene alene, iflg. hans egenhendige kvittering av 18.mars (Johan Erbo) til Ribers enke.
Johan Erboe finnes i tollbøkene oppført som eier av Den Norsche Løwe med iværende last, hvilket vel var pro forma og hvorved han hadde hjulpet sin bor, tolleren, fra (flere) ubehageligheter i embets medfør.
Dette skinner tydelig igjennom ved skiftet etter sistnevnte i 1701, da det heter at skipet ble tatt tilbake av enken Inger Clausdatter ” pga. manglende betaling”.
Først ved Johan Erboes død får vi en oversikt over boets økonomiske tilstand; skiftet tok til 8. nov. 1708 etter velagte Borger og Handelsmand her paa Staden, og ble sluttet 22. august 1712.
Aktiva beløp sammenlagt til rdlr. 2933-1-11, men ved skifteslutningen to år senere var det hele redusert til en netto på drøye 427 rdlr., hvilket hovedsakelig skyldtes at kjøpmann Niels Leuch på Bragernes i mellom tiden hadde kvittert for sin hustru, Catharina Sommers innestående arv.
Foruten en del spredt jordegods i Telemarksbygdene og stervboets gård i Prinsensgt., besto midlene i krambodvarer, ikke lite sølv foruten et velutsyrt innbo. Av bøker var boet beriket med både engelske, hollandske og tyske, foruten den trykte likprekenen over toller Jørgen Erboe på 303 folio!

Som nevnt var Johan Erboe avgått ved døden i Seljord , men liket ble nedført til Skien og begravelsesomkostningene løp opp i 150 rdlr.
Med sin første hustru MAREN PEDERSDATTER hadde Johan Erboe sønnene Peder og Jørgen, begge oppholdende i København ved farens død. Sannsynligvis var det hans barn det refereres til i kirkeboken for Trinitatis København: 5/12-1687 Sophia Johan Jørgens datter nedsat i hendes faders graf, og 4/4-1689 Johan Jørgens tvende døtre nedsat i deres Graf.

Ved sitt 2. ekteskap med ANNE SOMMER fikk Erboe betydelige midler til rådighet (hennes arv andro til drøye 2300 rdlr.!), og kom i svogerskap med en del av distriktets ledende menn, som skipsreder Anders Madsen, hospitalsforstander Jens Gregersen Forbech, fhv. fogd i Bamble Rasmus Pedersen Herstad, Michel Nielsen Storm og sluttelig kjøpmann Niels Leuch, Bragernes.

Som enke i en alder av 28 år fortsatte Anne Sommer i noen grad kramboden. I dagskatt 1712 og -13 ble hun liknet med 1 rdlr. 17 sk. og i et mantall opptatt 31/5-1712 finner vi henne blant borgere udi Scheen nr. 60:
"Sallig Johan Erboes Enche med sinne 3de Umyndige Børn udj eget Huus, og Slætt tilstand. ingen næring (1 pige)…."

Skiftet etter henne ble begynt på dødsdagen den 8. des.1716, og ved auksjon av alle midler utgjorde boets inntekt 1126 rdlr., hvorav 665 ble igjen til hennes to gjenlevende barn (Jørgens arv etter far og mor ble 486-0-22, Helenas arv 243-0-11). Blant eiendeler nevnes en sølvkanne med ektefellenes navn, på 106 lodd og verdsatt til 53 rdlr. Av utgifter fester vi oss ved 3 rdlr. til apoteker Wolff for medikamenter til avdøde,
og 7 rdlr. til preceptor Quislin for barnas skolegang. Omkostningene ved begravelsen den 20.desember kom på 112 rdlr.
Under skiftebehandlingen opplyses det at Jens Gregersen Forbech og hustru Elisabeth Sommer hadde ”anammet” til seg saker fra boet, bl. annet noen gullperler Elisabeth påsto at hennes salige søster hadde forært henne som gave før sin død samt gangklær. Ekteparet Forbech ble imidlertid beordret å levere disse effekter tilbake, da gullperlene skulle tas boet til inntekt og klærne var blitt lovet datteren Helena og
dennes svigerinne Anne Schiltroed.
Før sin død hadde Anne Sommer forært sine barn gaver; Jørgen hadde fått en signetring med rød sten, Helena en gullkjede. Barnas voksne halvbror, Jørgen Johansen Erboe, hadde som født verge lovet å ta hånd om søsknene mot å nyte billig betaling inntil skiftets slutning.
Skiftet etter Anne Sommer ble sluttet 13.feb.1717.
Johan Erboes barn i to ekteskaper var : (3aA – 3eA) –Peder, Jørgen , Jørgen Erboe , Catharina Sommer og Helena.

2B.JØRGEN JØRGENSEN ERBOE f.1657 i Flensburg(?), -død i Porsgrunn og gravl. i Eidanger 31.jan.1701, 44 år gl.
Jørgen Jørgensen Erboe hadde først tjenstgjort i 11 år som Kgl. lakei, reiste deretter utenlands og ble 20. mars 1688 utnevnt til toller ved Langesunds tollsted i Porsgrunn. Stillingen tiltrådte han høsten samme år da den forrige toller Rasmus Knudsen den 30.okt. ble forflyttet til Ålborg som vicetoller.
Gift i Skien 1691(ved skifte etter borgermester Anders Andersen 18. des. 1690 var Inger ikke gift) med INGER CLAUSDATTER, dpt. 24. juni 1673 , – død i Stavern 1725 og gravl. i Eidanger kirke 19. juli, 52 år gl.; datter av lagmann i Skien Claus Andersen (d.1681) og hustru Anne Christensdatter.
Jørgen Erboe kom derved i svogerskap med de mest formående og innflytelsesrike embetsmenn i Bratsberg, idet hans hustrus søstre var gift med menn som lagmann i Skien Iver Hansen og bergråd Niels Mechlenburg til Skjelbred, generalmajor Johan Arnold på Borgestad, fogd i Telemark og senere borgermester i Skien Hercules Weyer, samt lagmann i Christiania Lauritz Jacobsen til Ullevold. På Nordre Brekke residerte svogeren, assessor Anders Claussen og hustru Karen de Tonsberg.

Med sin hustru fikk Erboe en kapital på ca.2000 rdlr. og arvet panterettighet i Fossum og Brunlanes (Fritzø) Jernverker, som han i 1691 sammen med de øvrige arvinger solgte til stattholder Gyldenløve.
Ved siden av sin svoger Arnold på Borgestad var Jørgen Erboe ladestedet Porsgrunns første store næringsdrivende, med både sagbruk, trelasthandel og skipsfart. Visstnok forbød forordningene av 1686 og -88 tollerne å drive trelasthandel og tømmerbruk, og tollrullen av 1691 påla dem ei heller selv at drive nogen handel, Vår tollrettighet til forminskelse og borgerne til avbrekk, men ordet skip og skipsfart var ikke nevnt.

For så vidt kunne Erboe si at ingen lov forbød ham å drive skipsfart. Men rent skipsrederi i vår mening av ordet, var ukjent for datiden; det var uløselig forent hos en og samme mann med trelasthandel. I tollboken, som skulle sendes inn til revisjon av rentekammeret , har Erboe ikke oppført seg selv som reder, men dekket seg under andres navn. I rådstueprotokollen finnes han derimot både som reder og befrakter.
Enkelte av hans transaksjoner lå på kanten av det lovlige, blant annet hadde han drevet vekselhandel med og utlån til private av tollkassens penger; en av hans forretningsforbindelser hadde rømt fra sin gjeld til ham på 6000 rdlr. Rentekammeret kritiserte dette meget skarpt og ga ham streng befaling om uoppholdelig å innbetale det han var skyldig om han ikke ville lide på person og formue. I 1700 ble det gitt befaling om å sette ham under tiltale fordi han mot kongens forbud likevel hadde latt et av sine skip avseile.
En del prosesser hadde han, bl. annet angående et krav på 6200 rdlr. i sin svoger lagmann Iver Hansens bo, og om lønnen til Hans Laursen Borch, som i 6 år hadde vært hans fullmektig.

Med Inger Clausdatter hadde Jørgen Erboe fått gården Jønholt (i Eidanger), men bodde på tollboden og lot Avlingen derfra, hvor ingen faste folk ble holdt, bringe dit ned, og sto hans hester alltid på tollboden og ingen tid på Gården. Alt arbeid på Jønholt lot han utføre ved de drenger og piker han hadde på tollboden; det kunne lett gjøres da det bare var en bro imellom. I 1704 gikk Jønholt over til Erboes etterfølger i embetet, Anders Arentsen, og siden fulgte den i 150 år tollerne.
Jørgen Erboe døde straks over nyttår 1701, og da han ble gravlagt 31. Jan. holdt sogneprest Halvor Nielsen Gjerpen en preken så pompøs at den trykt fyller 303 sider! Erboe ble bisatt i et kapell han selv hadde latt tilbygge Eidanger kirke.

Skiftet etter ham ble holdt på tollboden fra 18. til 21. mai 1701, og boets aktiva utgjorde rdlr. 23.586-3-14, hvorav 22.346-0-6 ble igjen til deling, en etter den tid meget anselig formue.
Jordegodset omfattet Jønholt med bygsel og herlighet (300 rdlr.), det samme i gårdene Høgholt (140), Stridsklev (20), Kleven (40) og Gunneklev (140 rdlr.), alle beliggende i Eidanger. Boet eide videre Den Norsche Løwe, taksert til 2600 rdlr., halvparten i Elisabeth (181 lester); boets part i dette skip ble kun satt til 487 rdlr. da det var 20 år gammelt. Erboe sto i 1697 også som eier av ½ i skipet St.Jørgen , en boiert på 6 ½ lester. Det er mulig han også eide Abrahams Offer (154 l.), hvori Inger Clausdatter eide det halve i 1703.
Inger Clausdatter og de 5 gjenlevende barn ble således eiere av betydelige midler, som for barnas del utgjorde i overkant av 11000 rdlr. Disse arvemidler overlot imidlertid deres formyndere, Arnold og Weyer uten kausjon til Cay Børting på Fossum verk (til bruk for verket) da han i 1703 inngikk ekteskap med Inger Clausdatter.

Cay Børting var f. 1658 i Danmark, - gravl. 28. apr. 1717 i Gjerpen kirke, 59 år gl.; sønn av kommerceråd Peter Børting til Fossum og Nes Jernverker og hustru Sophie Abelsdatter Speet.
Tross i de gode forutsetninger og den store kapital Cay Børting disponerte over var hans bo i 1717 fallitt, og Fossum ble overlatt de mange kreditorer. Disse solgte Fossum videre til geheimeråd Christian Fredrich Adeler, og i 1739 gikk verket over i familien Løvenskiolds eie.
Andreas Erboe søkte senere ved prosess å gjøre ansvar gjeldende overfor onklene Arnold og Weyer mht. hans og søstrenes tapte arv, men forgjeves.
Cay Børting og Inger Clausdatters 3 barn døde alle som små barn: Petronelle Sophie (f. og d.1705), Sophie (1706-15) og Peter Jørgen Børting (1708-10).
Etter fallet fra de store høyder inngikk Inger Clausdatter sitt 3.ekteskap i Skien 14.mai 1720 med den bedagede kommandant på Staværn fort Reinhold Belitz , f.1651 i Trondhjem, - død 13.okt.1737 i Staværn, 86 år gl.: sønn av feltskjær ved Trondhjemske regiment, mester Christopher Belitz og hustru Maren Lauritzdatter.
Belitz ble 25/10-1692 fenrik ved 1.gevorbne Infanteriregt. ; 24/12-1700 løytnant ved reserven ved Vesterlenske nationale Infanteriregt. , 23/12-1704 kaptein og sjef for et kompani av samme reserve; 13/2-1712 utnevnt til kommandant i Staværn, hvor han døde med majors karakter av 6/6-1731.
Reinhold Belitz 1. hustru var Elisabeth Catharina Røring , med hvem han hadde 5 barn. Sitt 3.ekteskap inngikk han i Skien 30.aug.1729 med jomfru Anna Catharina Hein, d.1733 barnløs.

Skiftet etter fru Inger Clausdatter Belitz ble holdt i Staværn fra 11. okt. 1725 til 7. mars 1726. Boets brutto beløp til rdlr. 1167-3-9, dets netto 602-9-0. Foruten hennes aldrende mann var arvinger datterdøtrene Helena Lyche og Pernille Spar, datteren Madame Anne Erboe Branth, sønnen Andreas, datteren Madame Annichen Maria Bergsted, og datterdøtrene Marthe og Georgina Bornholm.
Toller Jørgen Erboe og Inger Clausdatter hadde i sitt ekteskap visstnok 8 barn , hvorav en sønn og 2 døtre døde før sin far. De øvrige 5 var: Helena, Anne, Andreas, Annichen Maria og Jørgina Erboe.

Torkil Lier (2011).

3aB.HELENA ERBOE, f.1692 i Porsgrunn, -død i barselseng på Knardal ved Porsgrunn og
gravl. 7.juni 1722, 30 år, 4 uker og 2 dager gl.
Gift 1.-ved kongebrev på Fossum i Gjerpen 16.okt.1708 med kaptein MATHIAS POVELSEN (PAUS),
f. o.1663, –
død 1714, 51 år gl.; sønn av sogneprest til Hjartdal Hr. Povel Pedersen Paus og hustru Inger Trinepol.
Povelsen hadde tidligere vært gift med Christine Christophersdatter Flood, som ved sin død 1707 etterlot
ham med to små døtre, Anne Margrethe f.1704 og Inger f.1706.
Mathias Povelsen var 1708 kaptein og kompanisjef ved Vesterlenske nasjonale infanterireg., Nedeneske
livkompani Den 9.juli 1711 ble han forflyttet til regimentets faste del som sjef for Bambleske kompani,
og var død da hans etterfølger ble utnevnt 23.april 1714.
I mantall og beregning over de ekstra-ordinære påbud 1711 finner vi i fogderegnskapene under Fossum:
Hr.Captain Mathias Poulsens frue bær fontange, svarer ved regimentet.
I 1713 skatter han 2 rdlr. av 3 huder i Erlands Venstøb, og 1 rdlr. av 1 ½ hud i ”Venstøb anden” i Gjerpen.
-Ekteskapet later til å ha vært barnløst.
Gift 2.-på Fossum verk 9.mai 1715 med doktor PEDER LYCHE, f.ca.1687 i Larvik,-gravl. ved Porsgrunn
(Solum) 31.okt.1719, 32 år , 3 mnd. og 27 dager gl.; sønn av kapellan i Larvik Hr.Søren Pedersen Lyche og
hustru Berte Iversdatter.
Peder Lyche var en tid skoleholder i Larvik, men i 1710 frasa han seg skolen for at søke sin fortun
annetsteds. Ved sitt giftermål tituleres han doktor; legekunsten hadde han lært av sin far.
Den 31.okt.1715 fikk han skjøte på et hus på Knardal ved Porsgrunn av svigerfaren Cay Børting, som
selv hadde kjøpt huset s.år ved auksjon etter Ludvig Blûth.
Skiftet etter Lyche ble holdt 18.sep.1720 på Knardal; boets netto utgjorde 172 rdlr. til deling mellom
Helena Erboe og hennes datter Helena Lyche.
Gift 3.-i Vestre Porsgrunn 3.okt.1720 med SØREN HIERONYMUSSEN SPAR, f.1695 i Kragerø, -død 1743
på Knardal og gravl.16.mai ved Porsgrunn, 48 år gl.; sønn av veier, måler og vraker i Kragerø Hieronymus
Spar og 2. hustru Anne Sørensdatter.
Skiftet etter Helena Erboe ble avholdt på Knardal 31.aug.1722. Boets inntekt var 676 rdlr., hvorav kun 13
ble igjen til deling mellom Spar, stedatteren Helena Lyche og den felles datter Pernille.
Selv inngikk Søren Spar nytt ekteskap i Porsgrunn 11.mars 1723 med den 18-årige Maria Gundersdatter Buer,
dpt. 1.jan.1705 i Gjerpen, -gravl. i Vestre Porsgrunn 10.nov.1789, nærmere 85 år gl.; datter av kjøpmann og
grunneier Gunder Solvesen Buer (1762-1740) og 2. hustru Rønnaug Svendsdatter (1670-1709).
Spar døde som nevnt 1743, etterlatende Maria Gundersdatter med mange umyndige barn. Hun ektet 1749
Anders Giestsøn Frønes.
Helena Erboe hadde i sine to siste ekteskaper 4 barn:Helena og Berte Lyche, Pernille og Jørgen Erboe Spar.

4aaB.HELENA PEDERSDATTER LYCHE, dpt fastelavnssøndag (23.feb.)1716 i Solum med faddere:Anders Nielsøn,
Apotheker Wulf, Niels Wejer, Madame Børting , Madame Brandt, Madselle Lyche.
Død i Skien 12.feb.1741 etter barselseng, -gravl. 18.feb. med 3 klokker og likprediken i kirken, 25 år gl.
Gift i Gjerpen 17.apr.1738 med skreddermester i Skien JOHN MADSEN MØLLER,f.okt.171, -død 25.sep.1790
i Bogø prestegård på Falster, nær 79 år gl.; sønn av murmester i Skien Mads Michelsen Møller og hustru Maren
Johnsdatter.
Helena er fadder i Solum 13.feb.1735 ved halvbroren Gunder Spars dåp.
John Madsen Møller utstedte 30.apr.1738 avkall til sin hustrus formynder, Christopher Perbøl i Larvik, for
hennes arv etter mormoren fru Inger Belitz, av kapital + renter 40 rdlr.
Møller overtok sin fars gård i Snipetorpgaten i Skien, men i 1740 lot dennes kreditorer gården selge ved
tvangsauksjon, og tok også de unge ektefolks rett gode innbo i besittelse. Dog fikk de lov til foreøpig å bo
der til leie, og for 10 rdlr.årlig å bruke innboet til nødvendig og forsiktig anvendelse.
Ved Helenas død måtte Møller sette hennes garderobe i pant for å skaffe penger til begravelsen, og bemerket
til skifteretten som etterlyste samme, at de Ei er af denne verdi i disse meget slette tiider, som til Begravelsens
bekostning vil medgaae. (Årene 1740-43 var store hungersår her i landet).
Etter sin hustrus død tok Møller med seg sin lille datter til København, hvor han 7.des.1742 (Helligaands k.)
inngikk nytt ekteskap med Cathrine Tronier 1722-1807,datter av undervisitør Wulf Christopher Tronier og
hustru Birgitte Mathiasdatter Holm.
Møller fikk borgerskap som skreddermester i Kbh. 10.juni1743 (oppsagt 11.okt.1760), og var i årene 1747-57
huseier i St. Kannikestræde. Fra 1757-59 var han eier av Øvre Værebro Mølle med tilh.Brenneri og gjestgiveri,
og fra 1760 og utover virket han som skreddermester i Aalborg, hvor han eide eget hus.
John Madsen Møller døde hos sin sønn, sogneprest Wulf Christopher Müller (f.1743), den eneste av hans
barn med Cathrine Tronier som nådde voksen alder, og som førte denne slekt videre.
Helena Lyche og John Madsen Møller hadde i sitt kortvarige ekteskap 2 døtre:

1.INGER MØLLER, dpt. i Skien 26.apr.1739, -gravl. 4.april 1740 kl.12, 1 år gl.

2.MAREN HELENA MØLLER, dpt.24.jan.1741 i Skien, -antakelig død i København 1748, da Møllers datter
det påfølgende år ble døpt Helena Maren, etter hans hustru og datter.

4baB.BERTE PEDERSDATTER LYCHE, dpt.6.okt.1718 i Solum med faddere: Mr. Christian Wærenschiold,
raadmand Christian Branth, Niels Herculessøn Weyer fra Brekke, Andreas Erboe, Madame Inger Børting,
Mad. Weyer, Jom fru Fischer paa Menstad og Annichen Erboe.
Gravl.13.apr.1719 ved Porsgrunn (solum kb.), 6 mnd. gl.

4caB.PERNILLE SØRENSDATTER SPAR, hjemmedpt. av klokkeren, bekreftet 27.feb.1721 i Solum kirke med
faddere: Monsr. Scheving, Jens Kiil, Jens Clausøn,Johannes Nielsen, Madme Brandt, Madme Erboe.
Død 1743 i Kalundborg og begr. Torsdagen d.7.Novemb.kaaberslager Elias Pagels hustrue Pernille
Sørrensdatter Sparre at kaste jord paa i St.Olufs kirkegaard i hendes alders 21aar…
Gift 4.jan.1742 på Knardal med kobbersmed ELIAS PAGEL, som 3.feb.d.år utstedte kvittering til Perbøl i
Larvik for sin hustrus arv etter mormoren.
Ved skiftet etter Søren Spar 1743 opplyses det at hans eldste datter Pernille og hennes mann oppholdt
seg på Fyn, Danmark.
Ekteparets sønn Søren Pagel ble døpt i Kalundborg 4.okt.1743, men ble allerede 8.jan.1744 gravlagt i morens
gravsted, 3 mnd.gl.
Elias Pagel inngikk nytt ekteskap 1745 med Maria Elisabeth Jensdatter, f.ca.1721, -levde 1787 som Pagels
enke i København. i dette ekteskap 8 barn, men merkelig nok ble ikke Pernille Spar oppkaldt. Barna var:
Maren 1745-46, Christian 1747, -Jørgen 1749-52, Jens 1753, -Jørgen 1755, -Anna Maria 1758-1761 og
tvillingene Barbara og Helena f.1761.

4daB.JØRGEN ERBOE SPAR, hjemmedpt., bekreftet 4. Juni 1722 med faddere: Van Deurs, Bent Bergsted,
Andreas Erboe, Frue Belitz , Anne Cathrine Hieronymusdatter (Spar).
Gravlagt ved Porsgrunn 5.sep.1722, 14 uker gl..

3bB.ANNE ERBOE, f.1695 i Porsgrunn, -gravl. 25.nov.1767 på Strømsø, 72 år gl.
Gift 9.okt.1714 på Fossum i Gjerpen med rådmann i Skien CHRISTIAN BRANTH, visstnok f.ca.1681, -død
1728 i København.
Da Branth gikk på frierføtter hos jernverkseier Cay Børtings stedatter hadde han Ved Guds naadige
fortrøstning og en god venns rådføring fått temmelig god audiens saa vel hos moderen som datteren:
Begge syntes vel om Branth, men da samtalen kom inn på Branths yrke og sosiale posisjon ble stemningen
trykket. Fru Inger Clausdatter sa rett ut at embedet var ringe, hvilket Branth ikke kunne nekte for og måtte
svelge skammen. Han hadde nesten oppgitt håpet, da fruen spurte om han sto i stiftamtmannens gunst.
Dette kunne han forsikre på det bestemteste, det kunne han bevise. ”Handelen” ble derfor foreløpig utsatt
og imens la Branth saken fortrøstningsfullt fram for stiftamtmannen, og spurte om denne ville la flyte et par
linjers rekommendation til Hr.Børting.
Det var dennes positive attest som gjorde utslaget til Branths fordel .
Christian Branth var 1711 konstituert byfogd i Skien, og var 1711-16 rådmann. Hva slags bestilling han
senere hadde er det ikke opplyst om, men han later til periodisk fremdeles å ha virket som rådmann.
I 1720 står han som eier av de 3 huder i Erlands Venstøb, som tidligere hadde tilhørt kaptein Mathias
Poulsen, men i 1730 var denne eiendom overtatt av Andreas Erboe.
Skiftet etter Branth ble avholdt 9.april 1728 i stervbohuset i Skien , for ifølge Madame Brandtes, Anne
Erboes forlangende at opskrive og forseigle alt hvis efter bemeldte hendis sal. Kieriste maatte findes, saasom
hun haver faaet kundskab om at han for kort tiid siden i København skal være afgaaen.
Boet var en sørgelig affære, som foruten ganske uanselig løsøre besto av en del verdiløse klær.
Ekstraskattmantallet 1743 for Skien anfører:
Mad. Anne sal. Raadmand Brandts, fattig og derfor gratificeres med 30 rdlr. aarlig af Postkassen.
Året etter er hun nærværende 25.juli under auksjonen etter broren Andreas Erboe, hvor hun forgjeves
ved bud og overbud søkte å få tilslaget på dennes gård Nordre Mæla.
Siden hadde hun tilhold hos sine barn , og døde 1767 på Strømsø hos sønnen Cay.
Anne Erboe og Christian Branth hadde i sitt ekteskap 7 barn: Inger Sophie, Anne Dorthea, Peter, Jørgen
Erboe, Cay, Jørgen Erboe og Johan Ahrenholt Branth.

4abB.INGER SOPHIE BRANTH, dpt.30.juli 1716 fra Venstøp i Gjerpen med faddere: Cancelliraad Borse,
Byfogden Schiltroed, fogden Højer, Mad.Børting, Anne Sommer, Annichen Erboe.
Død 2.mars 1779 på Strømsø, nærmere 63 år gl.
Sin ungdom tilbragte hun tydeligvis hos mosteren Annichen Maria Bergsted på Kongsberg, hvor hun gjorde sin
første ektefelles bekjentskap.
Gift 1.-på Kongsberg 25.juni 1737 med JØRGEN QVAL, f.1685, -død 1749 på Falkensten i Borre, 64 år gl.
Jørgen Jonsen Qval hadde (iflg.Lassen) som fattig Valdresgutt kommet til Christiania, hvor han begynte
handel med rulletobakk i skillingsvis, hvorved han la seg opp formue og fikk høkerborgerskap.
Sitt første ekteskap inngikk han i Christiania 12.nov.1711 med Dorthe Jansdatter Hammerløf, en ganske
velstående, men noe tilårskommen handlerske, i hvis hus Qval hadde tilhold.
(Hun ble gravl. i Christiania 13.mars 1733).
Ved dødsboauksjon etter kommandørkaptein Styhr 1724 kjøpte Jørgen Qval for 4102 rdlr. Herregården
Falkensten med tilliggelser i Borre. Senere ble han også eier av Nordre Sande fra samme dødsbo, som
derved ble underbruk av Falkensten.
Qval gjorde meget for den engang så stolte adelssetegård. Han påbegynte anlegget av et glassverk,
oppførte flere bygninger og forskrev arbeidere.
I 1740-årene søkte han om å få innløse (c: ekspropriere) eiendommene rundt Borrevannet, som således ville bli
samlet i et godskompleks med Falkensten som midtpunkt. Dette ble imidlertid avslått av myndighetene.
Da Qval døde i august 1749 ble Falkensten ved auksjon samme år
avhendet til Anders Hunsrød og Rasmus Laane for spottprisen 1050 rdlr. Resten av jordegodset gikk også
under auksjonshammeren, og Inger Sophie Branth fikk på budet 604 rdlr. tilslaget på Nordre Sande med
underliggende 4 husmannsplasser. Beløpet hadde hun skaffet til veie ved lån av feltmarskalk Hans Jacob
Arnoldt. Senere lånte hun flere ganger på eiendommen, bl.annet hos brødrene Christian og Lorentz Lemvig.
Gift 2.-i Borre 23.april 1757 med salmaker SVEND CARLSEN KILLIND, f.1729, -gravl.12.april 1790 i Borre,
61 år gl.
Svend Killind solgte i 1758 Nordre Sande for 900 rdlr. til sorenskriver Jens Friis , som året før også hadde
kjøpt Falkensten.
Forhenv. fru Inger Sophie Qval til Falkensten og salmaker Killind flyttet nå inn i et hus beliggende på
Kirkebakken under Nordre Sande, og der ble skiftet etter henne avholdt 17.juni 1779. Selv var hun død
under et 5 uker langt besøk på Strømsø hos sin bror, magasinforvalter Cay Branth på Lille Øen.
Presten har flg: i kb: Mad. Inger Sophie født Brandt, en ægtefælleaf Sr.Sven Killin, fra Kirchebachen i Borre
Sogn,født i Schien 1716, 2 gange gift, først med Borger og kjøbmand Jørgen Qval i 12 Aar og 2 maaneder,
og med ham avlet en Søn og Datter, som begge igien leve, anden gang med bemte Sv: Killin, Salmager, i 23
Aar, og ligeledes med ham avlet en Søn og Datter, der med faderen igien leve, for omtrent 5 Uger siden komen
paa et Besøg til sin Broder Hr.Controll og Magaz:forvalter Brandt paa Lille Øen, Syg og der død d.2den i sin
Alders 63 Aar gl.
Ved auksjon innbragte boets effekter rdlr.337-3-15, hvorav kun 36 rdlr.ble til overs til deling mellom Killind og
Inger Sophies 4 barn.
Svend Killind fortsatte sitt liv som salmaker på Kirkebakken, og inngikk nytt ekteskap i Borre 26.jan.1784 med
Dorothea Lowise Strøm. Ekteskapet var barnløst, og ved hans død 1790 ble skiftet avholdt fra 17.juli til
25.sep.s.år, mellom Dorothea Lowise og hennes stedatter Anna Elisabeth Dorothea Killind. Av dette oppsto
en del trette da sistnevnte anklaget stemoren for å ha unnlatt å tilkjennegi en del av boets løsøre.
Ved skifteslutningen var uoverenstemmelsene imidlertid bilagt. Til deling ble det kun rdlr.43-1-12 av en
brutto på 218-0-15.
I de to ekteskapene 4 barn: Jon Christian og Maren Qval, -Anna Elisabeth Dorothea og Johan Frimann Killind.

5aabB..JON CHRISTIAN QVAL,dpt.21.april 1744 i Borre, -død 8.april 1835 i Frebergvik, Nykirke, 91 år gl.
Konfirmert 1760 i Borre.
Gift 1.-1765 i Borre med MARGRETHE ANDERSDATTER FREBERGVIK, dpt.30.aug.1739 i Borre, -død
13.nov.1815 i Frebergvik, 76 år gl., datter av Anders Torstensen og hustru Ingeborg Pedersdatter(gift 2.med
Mads Hansen).Mads Hansen ble i 1749 ved auksjon i Jørgen Qvals dødsbo eier av Frebergvik
medberegnet fisket. Skylden for det hele var 13 lisp. Og prisen 160 rdlr.
Jon Christian Qval kjøpte ladestedet av sin svigerfar i 1765, og overlot selv halvparten av eiendommen
i 1820 til svigersønnen Anders Larsen Skreppedal, som ved Qvals død også ble eier av resten.
I 1801 finner vi Joen Christian Jørgensen og Grethe Andersdatter i Frebergvik med døtre Jørgine og
Petronelle samt en tjenestegutt.
Gift 2.-i Borre 24.juli 1823( Qval var da 79 år gl.!) med INGEBORG ANDERSDATTER AAS, f.ca.1783.
I ekteskapet 5 døtre.

5babB.MAREN QVAL,dpt.13.mars 1746 i Borre, -død 11.mai 1830 på Hurdals Glassverk,
84 år gl.
Hun ble konfirmert 1762 i Sandsvær: Maren Jørgensdatter Qval paa Narverød 17 aar gl. –Opdraget hos
Kaj Brandt.
Gift i huset på Torbjørnrud i Jevnaker 21.aug.1768 med glassfabrikør CHRISTIAN MICHELSEN, f.ca.1735,
død 9.aug.1783 som hyttemester ved Hurdals Glassverk, 48 år gl.
Om Michelsens herkomst vites ikke stort. Imidlertid må han ha vært beslektet med Peder Colbjørnsen
Roverud, eier av Øraker i Aker. Dennes sønn Lars Roverud(1776-1850) var musikklærer i Christiania, og
har berettet om Jørgen Qvals dødsfall i 1749, hvori han kaller Qval sin oldefar(?) Kfr.Lassens samlinger.
I ekteskapet flere barn, hvorav 5 var døde før moren, iflg.dødsavertissementet.
Gjennom sønnen, hyttemester ved Hurdal verk Michael Jørgen Michelsen( 1768-1842), ble Maren Qval
stammor til en vidt forgrenet familie Michelsen og Røhrt til stamhuset Ekeberg.

5cabB.ANNA ELISABETH DOROTHEA KILLIND, f.1759 i Borre, -død 1.april 1815 på 0rmøybåen, Nøtterø, 56 år
gl.
Konfirmert 1774 i Borre.
Gift i Borre 21.des.1789 med styrmann JOHAN BERNT JENSEN, dpt.15.mai 1765 i Tønsberg, -død 1830
på Ormøybåen, 65 år gl.; sønn av skipper Jens Jensen Møller og hustru Valborg Sørensdatter på Vestre
Bolæren. Etter i noen år å ha fart som styrmann ble Johan Bernt Jensen los.
Ektefellene var fra 1790 bosatt på Ormøybåen under Vestre Bolæren.
I ekteskapet 5 barn.

5dabB.JOHAN FRIMANN KILLIND, dpt.4.aug.1761 i Borre og oppkalt etter avdøde kjøpmann Frimann, gift
med morens kusine Georgine Bornholm.
Han oppholdt seg 1779 hos Cay Branth på Strømsø, men var død innen 1790 uten livsarvinger.

4bbB.ANNE DORTHEA BRANTH, dpt.11.sep.1717 i Gjerpen med faddere: Assessor Ryssel, Iver Sommer, Per
Christensen, Frue Assessor paa Menstad, jomfru Lange, Jørgen Erboes kiereste i Scheen, Georgina Erbo.
Gravl.31.juli 1754 i Sandsvær, nærmere 37 år gl. og ugift.

4cbB.PETER BRANTH , dpt. torsdag 29.des.1718 i Gjerpen med faddere: Raadmand Giert Hansen, Monsr.
Bergsted,Jørgen Erboe, Anders Erboe, Madame Børting, Madame Christen Andersen, Annichen Erboe og
Karen Lycke.
Død i Larvik 3.juni 1779, 60 ½ år gl.
I 1743 finner vi ham i Larvik som skriverkarl hos sal. forvalter Friis’ arvinger, med 1 rdlr. i skatt.
Ved auksjonsskjøte 23.des.1752 i avdøde prokurator Jens Hielms bo kjøpte Peter Branth dennes
stervbogård Jægersborg i Larvik, som han i stedet lot kalle Petersborg. Branth var på denne tid blitt
prokurator og gikk i giftetanker.
Gift 1.-1753 i Larvik med ANNE MARGRETHE WIESNER, f.11.jan.1728, -død sep.1767, nærmere 40 år gl.;
datter av Fritzø Mølles forvalter Christian Wiesner, hvem Peter Branth 25.okt.1753 kvitterte for sin kones
arv etter moren Elisabeth Dorothea Theodoridatter, av beløp rdlr.206-0-52.
Ved en branntaksering 1767 ser vi at ”Petersborg” består av en to-etasjes rødmalt bygning med 6 værelser
og kjeller. I side- og bakhus fantes bryggerhus, heste- og kustall, rullebod, 2 høylader, kariolremisse og låve.
Taksten på det hele ble vurdert til 920 rdlr.
Larvik byregnskaper opplyser under husnr.136 septembermåned 1767:”Mad. Anne Margrethe Branth død”.
Skiftet etter henne ble avholdt 13.aug.1768. Boets inntekt andro til rdlr.1427-3-3, men endte i underbalanse
med 381-0-23 . 7 barn levde ved dette skifte.
Gift 2.- i Tønsberg 25.juli 1768 iflg.kongebrev i huset (Vor Frue) med jomfru GIERTRUD DOROTHEA LERCHE.
Byregnskapene meddeler i september : ”Mad. Giertrud Dor. Branth fra Tønsberg.” Hun døde barnløs før sin
mann.
Skiftet etter Peter Branth, som i en årrekke hadde vært grevskapets revisor, ble holdt i Larvik 14.juni 1779.
Heller ikke nå var boet solvent, tvert om. Inntekt beløp til drøye 682 rdlr., mens gjelden røk opp i 2909-1-8.
Av dette var over halvparten penger Branth var skyldig grevskapet. Samlet var boet fallitt for hele 2227-0-17 og
dets effekter sattes til auksjon
De 7 barn var: Anne, Fredrich Ludvig, Christian Weisner, Elisabeth Dorothea, Anne Joachimine, Inger
Margrethe og Dorothea Sophie Branth. Gjennom sønnen Christians datter Anne Karine Caroline Brandt
(1791-1829) gift med fiskehandler i Skien John Helgesen (1797- 1868) fra Gisholt i Solum finnes en vidt
forgrenet slekt Brandt i Skien og omegn.

4dbB.JØRGEN ERBOE BRANTH, dpt. i Gjerpen 10.okt.1720 med faddere:Niels Weier, Nicolai Jørgensen, Thomas
Lange, Helena Erboe, Bergsted, Kirsten Christen Andersens datter.
Gravl.13.nov. s.år, 5 uker gl.

4ebB.CAY BRANTH, dpt. i Gjerpen 23.mai 1722 med faddere:Jørgen Tved, Frans Ryssel, Spar, Mad.Bergsted,
Capit.Poulsens datter.
Død 20.mars 1789 på Strømsø, nærmere 67 år gl.
Cay Branth fikk i 1739 sin første ansettelse ved et glassverk, sannsynligvis hos sin svoger Jørgen Qval.
I 1750-årene var han inspektør ved Voldens Glassverk i Sandsvær,og kjøpte sammen med lensmann Borger
Volden ved skjøte av 17.mars 1756 2/3 av de 4 kirker i Sandsvær.
Den 16.nov.1763 ble Branth eneeier av de 4 kirker, og solgte 11.nov.1766 Hedenstad kirke til Thore Rogstad på
Kongsberg for 579 rdlr.
I 1765 hadde han blitt ansatt som bokholder ved Hadelands Glassverk,hvor han snart avanserte til overinspektør
og forvalter.
Ved kontrakter av 15.jan.1770 ble Hadeland og Biri Glassverker bortforpaktet til Cay Branth; Biri verk på 6 år og
Hadelands verk på 10 år.
Etter bare 1 ½ års forløp så imidlertid Kompaniet seg nødt til å gripe inn i verkets ledelse, og etter 2 års forløp
(1773) måtte Branth gå fra det hele som en ruinert mann, og Kompaniet måtte atter overta driften.
Noe av det verste for Kompaniet var at forholdet mellom Branth og de tyske fagarbeidere etter hvert var blitt
helt uholdbart, idet Cay Branth ikke var i stand til å utbetale arbeiderne deres tariffmessige lønn,og på den
måte etterhånden kom i stor gjeld til sine egne ansatte, hvorav flere og av de dyktigste hadde flere måneders
lønn til gode av forpakteren med svært liten utsikt til å få den utbetalt.
Disse folk klaget som rimelig var til direksjonen, og enkelte av dem som Kompaniet meget vanskelig kunne unn-
være truet med å forlate verket.
Det var først etter at Kompaniet atter hadde overtatt driften med dav.Kommerceråd Carsten Anker som adm.
direktør, og etter at denne hadde fått drevet igjennom at Kompaniet påtok seg å utbetale all den gjeld Branth
var blitt skyldig glassarbeiderne,at gemyttene falt til ro.
Cay Branth hadde 5.mars 1773 pantsatt sine kirker i Sandsvær og gårdene Øvre Kjørstad og Landegga til
visestattholder Bentzon for 4000 rdlr. Han misligholdt imidlertid betingelsene, hvorfor det ble gjort innførsel
i hans bo og hans andel av kirkene 20.nov.1776 ble solgt ved auksjon til apoteker Frantz Pechel på Kongsberg.
Denne avhendet dem 16.des. samme år til Branths sønn, myntmester H.J.A.Branth.
Branth hadde 14.juli 1773 fått stilling på Strømsø som tollkontrollør og magasinforvalter, hvor han nå med sin
hustru var bosatt til sin død. Ved hans begravelse har presten anført:
”Een redelig, brav og oprigtig Mand, men tillige underkastet sin fatalitet .
Nedsatt i kjelderen med alle Ceremonier”.
Gift på Kongsberg 31.juli 1749 iflg.kongebrev hjemme i huset med jomfru OLEA KNOPH, dpt.på Bragernes
27.sep.1728,-død 16.juni 1820 i Danmark, nærmere 92 år gl.; datter av kaptein Erich Otto Knoph på Moen i
Sandsvær og 2.hustru Petronelle Pilegaard.
Madame Olea Branth losjerte 1801 hos sin datter og svigersønn Jessens på Kongsberg. Senere flyttet hun til
Danmark og sine barn der, hvor hun døde i høy alder.
I ekteskapet var det 8 barn:Christian, Hans Jacob Arnold Branth (myntmester og justisråd), Erich Otto Knoph
Branth (kommandør i den danske flåte) Anne Petronelle, Karine Olea, Benedicte Marie, Caspar Herman Storm
og Benedicte Marie Branth.

4fbB. JØRGEN ERBOE BRANTH, dpt. i Gjerpen 2.mai 1724 med faddere: oberstl. Fien, Capit.Holmboe, Anders
Erboe, Fiens frue, Mad. Vejers.
Konfirmert Mikkelsdag 1739 i Gjerpen. I 1749 er Jørgen Erboe Branth observasjonsbetjent ved tollvesenet i
Trondhjem.
Gravlagt 12.feb.1751 på Vor Frue kirkegård, Trondhjem, 28 aar gl.
Den 18.mars 1751 døpes den uekte Ane i Vor Frue, hvis far er avdøde Jørgen Erboe Brandt og moren p.Berithe
Joensdatter som gjorde barsel hos Ole Hansen i Ihlen. Hun sto offentlig skrifte 17.nov.1752: Berithe Joensdatter
for 2det Leyermaal bedrevet, efter hendes bekiendelse og tilstaaelse endnu, med dend afgangne Jørgen Erboe Brandt.

4gbB.JOHAN AHRENHOLT BRANTH, dpt. i Skien 11.okt.1726 med faddere: Raadm. Nils Weiers kiæriste, Kiersti
Fange, Heleene Erboe, Cancelie Raad Leopoldus, Kristen Kierulf og Jørgen Erboe,
Gravl. i Skien 7.feb.1730, 3 år og 14 uker gl.

3cB.ANDREAS (ANDERS) ERBOE, f.nov.1697 i Porsgrunn, -gravl.10.juli 1744 i Gjerpen,46 år og 8 mnd.gl., ugift..
Andreas Erboe forsøkte ved stefarens død 1717 forgjeves å gjøre ansvar gjeldende overfor sine onkler Arnold
og Weyer mht.hans og søstrenes tapte arv, hvilket i alt beløp til drøye 11ooo rdlr.
I 1721 var han bosatt på Fossum verk som panteier og forvalter for F.C.Adeler.
Andreas kjøpte i 1728 Nordre Mæla (6 huder) ved Skien, og senere også Venstøp og Erlands Venstøp i Gjerpen.
Den 24.jan.1742 selger han en kjøpstadgård i Prinsensgt. i Skien, beliggende imellom Karen sal.Chrysties og
Maren sal. Claus Hylls gårder, for 150 rdlr. til Gustav Bagge på Strømsø.
I ekstraskattmantallet 1743 betaler Erboe på Mæla rdlr.13-0-11 i skatt, og angir sin formue slik:

”Mine 3de gaarder har kostet mig ……………… 1240 Rd.
Sølv hafver icke uden ½ Dusin Skeer ………… 12 ”
Item Et salt Kar 4 ”
= 1256 Rd.
Min Debet er Vist og sandt 800 ”
Blifver saa i behold 456 ”
Penge hafver icke, thi disse slette og haarde
Korn og Foeder Aaringer har min liden Casse gandske udtømt.
Cariol hafves, som dog skielden bruges………… ”

Den 25. Juli 1744 ble auksjonsretten satt på Nordre Mæla etter Andreas Erboe som nettopp var avgått.
Til stede var den avdødes søstre Mad.Branths og Mad. Bergsted med stervboets antagne fullmektig, Mr.Peter
Branth. Foruten en mengde løsøre ble Mæla (6 huder m. bygsel og herlighed) oppropt for 650 rdlr. og tilslått
sorenskriveren for 800-0-2, etter bud og overbud gjort av Peder Pedersen, Madame Branth og Lange.
Aagrøden, bestående av aker og eng, oppropt for 50 rdlr. og solgt for 70 til Lange.
Deretter Erlands Venstøp og Venstøp oppropt for 400 rdlr.samt Aagrøden aparte for 28 rdlr., alt solgt på budet 540-0-2. Siste opprop var eiendommen Gløsmyr, 36 rdlr., og tilslått Halvor Larsen for 50 rdlr.
Bare de faste eiendommer i dette bo ble solgt for 1460 rdlr. Legger man så til kontanter og løsøre må man
anta at det var et betydelig overskudd som kom Andreas Erboes arvinger i hende, noe som vel bøtet
på disses slette økonomiske kår.

3dB.ANNICHEN MARIA ERBOE, f.1699 i Porsgrunn, -gravl. 22.jan.1771 på Kongsberg, 72 år gl. og barnløs.
Gift 22.sep.1719 i Gjerpen med BENGT BERGSTED, f.ca.1668, -gravl.24.feb.1745 på Kongsberg med
alle klokker 77 år gl.
Bergsted var antakelig ansatt ved Fossum Verk,ble holtzførster ved Kongsberg Sølvverk 30.mars 1729 i avg.
Jørgen Schrøders sted. Den 30.apr. 1739 ble han antatt som holtzførster Søndenfjeld.
Skiftet etter Bergsted ble avholdt på Kongsberg 17.apr.1745.
Boets midler ble ved auksjon solgt for rdlr.494-0-8.
Ekteskapet hadde vært barnløst, og Madame Annichen Maria Bergsted opplyste at hendes mand ei havde hat
nogen søskende, men dog nogle søskenbørn som skal bo i Sverige, udi Jemterland.
Selv ble hun boende i bergstaden, og ble etter hvert et naturlig samlingspunkt for den øvrige familie.
Da skiftet etter henne ble avholdt i hennes eget hus på Kongsberg 12jan.1771, oppføres som arvinger hennes
niecer og nevøer: Peter og Cay Branth, Madame Inger Sophie Killind, Madame Marthe Juell og Madame Georgine
Qvernheim
Boets inntekt var 920 rdlr., men oppgjort som fallitt for rdlr. 242-0-28.

3eB.JØRGINA ERBOE, f. våren 1701 etter farens død, -død i barselseng og gravl.på Kongsberg 26.sep.1724,
23 ½ år gl.
Gift iflg. kongebrev 30.mai 1718 i Gjerpen med kjøpmann JAN MICHELSEN BORNHOLM, f.1694 i Larvik,
død 1728/31; sønn av kjøpmann i Larvik Michel Andersen Bornholm og 2.hustru Marthe JansdatterColdevin.
Jan Michelsen fikk ved sin mors død 1705 utlagt rdlr. 556-3-5 i arv, og da faren året etter også døde arvet
han ytterligere 457-2- ½ samt bryllupsstyr 200 rdlr.; slik at de samlede arvemidler beløp til drøye 1232 rdlr.,
en pen sum med tanke på den store søskenflokk.
År 1719 kom ekteparet Bornholm fra Drammen til Kongsberg, hvor han i 1722 avla borgered som kjøpmann.
Han leide hus, opplyses det.
Etter Jørgina Erboes død 1724 vites ikke stort om Jan Michelsen; visstnok var han 1728 bosatt i Skoger.
I 1731 var han imidlertid avgått ved døden, da hans svoger, kjøpmann i Larvik Thoer Pedersen Lodberg
(gift med Marthe Michelsdatter Bornholm) den 17.sep. dette år kvitterte Johan A.Blume for utbetaling av
sal.Jan Michelsens døtres arv efter fru Inger Belitz, av kapital + renter rdlr.79-3-23.
I ekteskapet 3 barn: Marthe, Jørgen og Georgine Bornholm.

4aeB.MARTHE JANSDATTER BORNHOLM, dpt. på Kongsberg 24.sep.1720 med faddere:Frue Comendant Belis,
Jomfrue Belis, Anna Cathrina Schriver, BergRaad Schlanbusch, Myntmester Henning Christopher Mejer og
hytteskriver Mordian.
Død 14.mai 1794 i Kristiansand, 73 ½ år gl.
Det later til at hun ble oppfostret hos sin onkel, fyrforvalter Jørgen Michelsen Bornholm på Narverød i Slagen.
Gift 1-i Slagen 30.des.1751med byfogd i Fredrikstad ANDREAS HEIDE, f.1701 i Nannestad, -gravl. 22.mai
1753 i Fredrikstad kirke, 52 år gl.; sønn av fogd Hans Heide og hustru Maren Olsdatter Dorph.
Andreas Heide ble 2.mai 1732 utnevnt til byskriver i Fredrikstad, og fikk 4.juli 1738 i egenskap av borger-
kaptein tildelt kapteinsgrad av infanteriet. I ”ref. sager” av 24.juli 1743 nevnes han som borgermester og var
ved sin død byfogd.
Med sin 1.hustru Malene Thyrholm hadde han barna Christian (d.1740) og Marthe Carine Heide (1742-1795).
Marthe Bornholm flyttet senere til sin søster på Narverød, hvor hun inngikk nytt ekteskap.
Gift 2.-i Slagen kirke 11.okt.1760 med oberstløytnant HANS JUELL, f.1699 på Akershus, -død 14.des.1765 på
sin eiendom Domnæsmoen i Fjære, 66 år gl.; sønn av skipper Peter Lorentzen fra Husum og hustru Ellen
Nielsdatter Juell.
Juells 1.hustru Maria Leganger, 1707-1754, var datter av fogd Peter Leganger og Anne Christine Blixencrone.
I dette ekteskap hadde han flere barn.
Marthe Bornholms ekteskaper var barnløse. Hennes dødsfall ble avertert av hennes ”datter ” Marthe Carine
Heide i Kristiansand.

4beB.JØRGEN JANSEN BORNHOLM, dpt.4.okt.1722 på Kongsberg med faddere: Frue Gabels, Madame Ifferts,
Myntmester Mejer Senior, Lieutnant Thombsøn, Assessor Edinger
Begr.29.april 1723.

4ceB.GEORGINA JANSDATTER BORNHOLM, dpt.22.sep.1724 på Kongsberg med faddere: Madame Mejers jun:,
Madame …. Petersen, Mr.Paul Henning, Mr.Henning Petersen,Mr.Fuchs schichtmester.
Død 10.feb.1795 i Tønsberg, 70 år 4 mnd. gl., -bisatt i Laurentii kirke den 6.mars.
Gift 1.- iflg. kongebrev 8. aug.1748 på Kongsberg (hjemme i huset) med kjøpmann JOHAN FRIMANN, f.1702,
gravl. 3.mai 1760 i Tønsberg, 58 år gl.; sønn av sogneprest til Selje Hr. Claus Frimann (1666-1715) og hustru
Anne Harboe (1673-1769).
Etter sin fars død kom Johan Frimann 1719 i tjeneste hos sorenskriver Henning Thygesen Castberg på
Sunnmøre som skriverdreng, deretter skriverkarl hos fogd Astrup, så fullmektig hos toller i Bergen Johan
Salomon Keutel samt generaltollforvalter Joh. Garmann og endelig hos fogd Lars Hviid på Hedemarken.
Den 21.mars 1738 avla han eksamen jur. med karakter ganske bekvem.
Johan Frimann kvitterte 12. okt.1748 komsumsjonsforpakter i Larvik Lars Blom for Georgine Bornholms arv
etter fru Inger Belitz, og nevnes i 1750 som kjøpmann på Kongsberg i 2 .klasse.
( 2 klasse skulle forhandle innen- og utenlandske drikkevarer, viktualier og fetevarer samt tobakk og humle).
På Kongsberg var ektefellene ennå bosatt i 1756, men flyttet deretter til Tønsberg, hvor Frimann foruten kjøp-
mannsskap også hadde vervet som konsumsjonsforpakter. Da fyrforvalter Bornholm i 1759 døde ugift på
Narverød, ble gården ved auksjon s.år tilslått Johan Frimann for 2095 rdlr.
Ved skiftet etter ham i 1764 utgjorde boets netto formue 1814 rdlr., til deling mellom Georgine Bornholm og
de to gjenlevende barn.
Gift 2.-i Slagen (iflg.kongbrev hjemme i huset) 30.okt.1764 med CHRISTIAN QVERNHEIM, f.1725 på Røre i
Borre, -død på Narverød og gravl. 22.jan.1781 i Slagens kirke; 55 år gl.; sønn av kaptein Adolph Qvernheim og
hustru Maren Christiansdatter Lemvig.
Christian Qvernheim hadde tidl. vært gift og bosatt i Åsgårdstrand. Med sin første hustru Elisabeth Tidemand
(d.1763), hadde han flere barn, hvorav 4 var i live ved hans død: Maren, g.1.m. skipper Fredrich Wulff og 2.
med visitør Sivert Dahl, Åsgårdstrand, -Anne Cathrine, gift m. ppseer på Kongsberg Christian Friis,
Elisabeth Qvernheim g.med feltbereder i Tønsberg Niels Hansen Friis, -og Susanna Qvernheim, f.1763.
Ved sitt ekteskap med Georgine ble Qvernheim proprietær og skipsreder på Narverød, hvor skiftet etter ham
ble avholdt fra 19. Juni til 17.sep.1782.
Boets inntekt andro i alt til rdlr. 8074-1-14, hvorav 2384-2-23 netto til deling. Foruten Narverød eide boet skipet
”Elisabeth” (62 ½ kl.), som imidlertid var forlist ved stranding ved Fladstrand (Fredrikshavn) kort tid før dødsfallet.
Den endelige dispasje utbragte 1830 rdlr. som kom boet til inntekt. Løsøret ble ved auksjon solgt for 1288 rdlr.
Blant boets kreditorer finner vi sognepresten i Tønsberg som krevde landskyld for 8 år av skogstykket Skjerpe
eller Bobakken.
Visitør Dahl i Åsgårdstrand la fram regning for opphold for Qvernheims to yngste døtre, hvilket ble akseptert av
Georgine, ”endskiønt disse unge Pigebørn paa een alt for uanstændig Maade bortløb af hendes Huus”.
Videre hadde skoleholder Jens Lange til gode 2 ort 16 sk. i skolelønn.
Verge for Georgine var krigsråd Hans Thomas Weyer i Drammen.
Skiftet ble sluttet til Georgines Bornholms store fordel, idet hun som enke tilkom det halve bo på rdlr.1192-1-11 ½,
og dertil i henhold til kgl. allernådigst konfirmasjon forskrivelse 260-2-3 av de visse midler samt 539-1-2 av de
uvisse restanser. (Dette på grunnlag av hva hun hadde medbragt i boet ved ekteskapets inngåelse):
Dermed utgjorde hennes del 1992 rdlr., hvilket resulterte i en minimal arv til Qvernheims barn.
Narverød ble ved auksjon tilslått Georgine på budet 1450 rdlr., som hun finansierte ved lån på 1420 daler av
sin datter Anne Harboe. Sistnevnte overtok Narverød i 1789, hvoretter Georgine bosatte seg i Tønsberg
og døde der 1795. I dødsfallsavertissementet kalles hun Georgine Michelsen Bornholm Qvernheim.
I første ekteskap med Johan Frimann 4 barn: Claus 1749, -Johan Jørgen 1750, død før 1789, -Benedicte Maria
1755 og:
Anne Harboe Frimann (1752-1829).Denne jomfru var en velstående sådan.
Antakelig har hun og broren Johan Jørgen også arvet noe ved farmorens død i 1769, og deretter arvet hun
½ av brorens eventuelle midler. I 1782 lånte hun som nevnt sin mor 1420 rdlr. til gjenkjøp av Narverød,
som hun selv overtok i 1789 med besetning for 1490 rdlr. Gården solgte hun imidlertid 1793 til kammerjunker
Jacob Carl Kaalund for 3800 rdlr. Kaalund finansierte dette kjøp ved å låne 2000 rdlr. av jomfru Frimann.
Ved folketellingen 1801 finner vi Anne Harboe Frimann bosatt i Tønsberg, Raadstue Gaden No.146; hun er
Jomfrue og huusejer, Lever af sine midler.
Til leie hos seg hadde hun prest og lærer ved seminaret Gunder Langeberg og hustru Kirstine Maria Rein med
en liten sønn, to tjenestepiker.
Resten av sitt liv levde hun i komfortable kår i Tønsberg.
Dødsfallet ble avertert av hennes venn i over 40 år, Horn, (landfysikus )som kunngjorde at arvinger var hennes
søskenbarn: Konferensråd Peter Harboe Frimann i København, avdøde Claus Frimanns barn samt avdøde prost
Frimanns barn i Nordland.

KJØPMANN I SKIEN JOHAN ERBOES BARN:

3aA.PEDER JOHANSEN ERBOE, dpt.5.mai 1683 i Vor Frue Kirke (Friderichsborggade)med faddere: Hr.Lauritz
Hansen Hylling, Peder Joensen Pedel, Ellen Jørgensdatter hans moder bar barnet, Bodild Jørgensdatter hans
søster holder det over daaben kl.12…, Ingeborg Nielses ved Nøre port
Død sammesteds ca.1709.
Ved farens død oppholdt han seg i København, hvor han var død innen 1710:
Peder Johansen Erboe , som siden hans salige faders død óg ved døden er afgangen. Ugift.

3bA.JØRGEN JOHANSEN ERBOE, dpt.28.april 1685 i Trinitatis,København:Johan Jørgensen og Maren Pedersdatter
i Friderichsboriggaden et barn til daaben kaldet Jørgen…. Truels Pedersens hustru bar det, Maren Peter …. holt
den til daaben, Karen Peder Holt, Anders Nielsen, Jørgen Ereboe og Laurids Pedersen fadere…
Død 12. April 1733 i Skien og gravlagt den 17.apr.kl.1 med alle clocker gl. 51 Aar mindre nogle uger..
(Alderen aviker med 2 år, men ikke fødselsmåneden !)
Som sin eldre bror Peder befant han seg 1708 i Kbh.,men vendte senere tilbake til Skien, hvor han 1.feb.1715
løste borgerbrev. Han opplyste da å være født i København, men oppvokst i Skien, hvilket kan stemme om han
fulgte med faren o.1698 og således vært ca.13 år gl. ved ankomsten til Skien.
Gift ca.1715 med ANNE HENRICHSDATTER SCHILTROED, f.1690, -gravl. i Skien 11.des.1766 med den
store klokkes ringing 1 time, 76 år gl.; datter av byfogd i Skien Henrich Fredrichsen Schiltroed (d.1712) og hustru
Inger Catharina Jonsdatter Sommer (1655-1724), og derved Anne Sommers kusine.
I 1717 svarer Jørgen Johansen Erboe 4 rdlr. 3 sk. i rentepenger av Helena Erboes arv, 243-0-10.
J. Johansen Erboe lot 25.aug.1721 på Skien byting lyse Jochum Altenburg og Iver Sommers kausjon på 1000
rdlr. til geheimeråd Adeler (datert 23/8) for hans betjening som tømmerfogd over Gjemsø klosters sagbruk.
Den 18.juni 1725 pantsetter han sin bygård for lån på 136 rdlr. av James Bowman i Porsgrunn, og 18.jan.1726
selger han med sin svoger Jon Schiltroed deres sl.fader Hendrich Friderichsen Schiltroeds gaard for 400 rdlr.
til Rasmus Nielsen Schougaard. Salget gikk byfogdens fallerte dødsbo til inntekt, hvor arvingene hadde fragått
arv og gjeld.
Hvorvidt Jørgen Johansen Erboe beholdt sin post som tømmerfogd vites ikke.
Det ble skiftet etter ham i Skien fra 8.mai 1733. Mens boets inntekt beløp til rdlr.183-0-8 røk gjeld og utgifter
opp i nærmere 479 rdlr.og ved skifteslutning 17.september fallitt.
Foruten sparsommelig løsøre ble bygården i Gjellegaten (beliggende imellom Johan Krages og Monsr. Niels
Halvorsens gårder) taksert til 130 rdlr.
Den 17.sep.1733 fragikk Anne Schiltroed ved proclama arv og gjeld etter sin mann. I 1743 er hun anført som
fattig, og hadde i 1762 tilhold i huset hos Bent Wettergren og hustru.
I ekteskapet 5 barn: (4abA – 4ebA) –Henrich,-Maren,-Johan,-Peder og Inger Catharina Sommer Erboe.

4abA.HENRICH JØRGENSEN ERBOE, f.ca.1715 i Skien , -gravl.der 8.feb.1764 med alle 3 klocker paa een gang
at begynde,gamel 46 aar. (49 år gl.)
Gift iflg.kongebrev i Skien 15.mars 1752 med sin tremenning ELEN JENSDATTER FORBECH, f.1720, –
gravl.i Skien 17.mai 1795, 75 år gl.; datter av Jens Gregersen Forbech og Elisabeth Sommer.
Henrich Jørgensen Erboe hadde i sin ungdom tjent 6 år som dreng og deretter 1 år som svenn i Flensburg
før han vendte hjem til Skien.
Ekstraskattmantallet 1743 angir ham under nr.42 :
Hendrich Erboe, Er i Moderens huus, og har ickun
undertiden noget lidet og Ringe at selge og er fattig. 1 rdlr.
Til dette er det videre bemerket:
For den Ringe næring af gandske lidet økerie og ellers fattig ,
kand hand icke andsettes højere udi Næringsskat end 1 rdlr. allerhelst ….
hand har en gamel fattig moder og søster som hand maa underholde.
Den 30.sep.1744 utsteder han gjeldsbrev til fogd Joachim Schweder for lån på 180 rdlr., som han benyttet til
å finansiere kjøp av sal. Christen Bødtkers gård, beliggende imellom Elias Winters og Daniel Tuftes våninger.
Iflg. Holla gårdshist. skal han en tid også ha vært eier av gården Fosse i Holla.
Ved skjøte av 21.juni 1751 erholdt Henrich Erboe sogneprest i Solum Hr. Anders Baars bygård med tomt og
urtehage for 299 rdlr., hvorved han utstedte 1.prioritets pant til Baar pålydende 199 dlr.
Den 21.des.1751 fikk Erboe endelig kjøpmannsborgerskap i Skien, men noen utstrakt handelsvirksomhet kan
det neppe ha vært snakk om.
I mantallet 1762 finner vi hans husstand i byens 2 kvarter, bestående av ham og hustru, to tjenestedrenger
og blant piger over 12 år Boel Henrichsdatter. Rasmus Adtzlev losjerte i huset.
Ved Henrich Erboes død later det til at Elen Jensdatter Forbech overtok boet iflg. resiprokt testamente.
Et samfrendeskifte må imidlertid ha vært foretatt, idet hun 12.sep.1766 inngikk nytt ekteskap med den 15 år
yngre Christian Jacobsen (dpt. i Skien 22.juli 1735 , -gravl.der 25.okt.1768, 33 år gl.), sønn av snekkermester
Jacob Christensen og Maria Jacobsdatter, den kjente byggmester John Jacobsens søster.
Som enke for annen gang benevnes Elen Jensdatter stadig Elen sal.Erboe . I 1782 finner vi Madame Erboe
bosatt hos Mad. Forbech i Brevik.
Skiftet etter henne tok til 12.mai 1795 i hennes logi hos Tobias Pedersen i Gjelden, og boets effekter
utgjorde rdlr.157-3-6.
Avdøde hadde til universalarving utpekt sin niece Maricken Forbech i Brevik.
Foruten en dødfødt sønn, gravl. i Skien 13.aug.1753, hadde Henrich Erboe og Elen Jensdatter Forbech
datteren:

5aabA.ELISABETH CATHARINA SOMMER ERBOE ,dpt. i Skien 23.apr.1757 med faddere: Inger Forbechs ,
Susanne Forbechs , Gregers Jensen , Lars Jensen , Diderich v.Cappelen.
Gravl. i Skien 12.jan.1761, nærmere 4 år gl.

4bbA.MAREN JØRGENSDATTER ERBOE , dpt. i Skien 30.mars 1719 med faddere: Madm.Sl.Børtings, Madme
Brandt , Marie Schiltroed ,Jan Michelsen (Bornholm ),Jon Schiltroed, Anders Erboe.
Gravl.19.mars 1720 ,1å gl.

4cbA.JOHAN JØRGENSEN ERBOE, dpt. i Skien 12.aug.1720 med faddere: byefogdens Enke, Cathrine Them, K.von
Aachen, Kierulf, Hr.Ifver Sommer.
Gravl. i Langesund 17.des.1762, 42 år gl.
Som ganske ung later det til at han kom i huset til farens halvbror, skipper Jørgen Erboe i Langesund.
Han ble konfirmert 4.okt.1739 i Bamble kirke.
Gift 23.sep.1742 i Bamble med SUSANNA ALBRETSDATTER KYTMEJER, dpt. 23.sep.1718 i Bamble,
død 29.apr.1765 i Langesund, 46 ½ år gl. ;datter av los i Langesund Albret Didrichsen Kytmejer og hustru
Aleth Mortensdatter Sahling.
Johan Erboe fikk 1761 Skiensborgerskap, men hva hans virksomhet besto i sier kildene intet om.
Mantallet 1762 for Langesund anfører hans husstand under nr.60, bestående av flg. personer:

Sr.Johan Erboe og kiereste
Børn over 12 aar: Anne , Aleth Cathrine og Maria
Logerende og andre hos sig havende folck: Aleth Kiøtmejers, Peder Erboe.
Tienestepige: Ingeborg Kirstine Olsdatter.

Etter Susanna Kytmejers død i april 1765 (hun ble gravl. 6.mai i den nye kirkegård) er det i junimåned
s. år bemerket i Bamble fogderegnskaper :
Afgangne Johan Erboes Børn: Jørgen, Aleth og Maria, som ved Moderens Død eer i meget fattige
Omstendigheder”. Disse ble derfor fritatt for beskatning.
I ekteskapet var det 7 barn: (5acbA – 5gcbA) – Anne , Aleth Cathrine , Maria , Jørgen , Albret , Inger Catharina
Sommer og Susanna Erboe.

5acbA.ANNE JOHANSDATTER ERBOE, dpt. i Bamble 30.sep.1742 med faddere: Susanne Kirketorp , Ellen
Smith , Albret Kytmejer , Isaac Brodal , Jens Andersen Ravn.
Død i barselseng og gravl. 5. Sep. 1763 i Langesund , nær 21 år gl.
Gift i Langesund 30.juni 1763 med skoleholder ANDREAS CHRISTENSEN LINDRUP, f.ca. 1732,
gravl. i Langesund 15.jan.1804, 74 år gl. Han var da pensjonert klokker og skoleholder.
I 1801 finner vi Lindrup som skoleholder i Langesund , 69 år gl., med datteren som husholderske.
Ektefellenes eneste barn var :

1.ANNE JOHANNE LINDRUP , dpt. 5.sep.1763 ved morens kiste med faddere: Mad.Jørgen Petter
Sivers kone Maria Kiil, Jomfru Aleth Cathrine Erboe, postmester Jacob Pristed, Claus Henrich Weyer ,
Peder Krøger fra Skien.
Død 26.mai 1818 i Langesund, 54 år og 9 mnd.gl.
Jomfru Anne Johanne Lindrup i Bamble Prestegaard var 5.nov.1787 fadder for presten Dybdahls datter
Giertrud.
Gift iflg. kongebrev 8.des.1801 i Langesund med skipskaptein CHRISTEN TRAAGJR., dpt.26.feb.1764,
død 21.mars 1848 i Langesund, 84 år gl:; sønn av gårdbruker Joen Christensen Traag og hustru Maria
Erichsdatter (fra Lien i Solum).
Blant kommunikanter i Lgs. 20.nov.1808 heter det: Christen Traags kone, Manden obragt i Engelland.
Det samme sies ved hennes altergang i april 1809.
Christen Traag ble etter hvert eier av hele Tråk i Bamble, etter hans ugifte brødres dødelige avgang.
Han drev gården til 1835, da han ved skjøte av 1.april d.år for 1600 spdlr. solgte den til Jørgen Christensen
Traag på Herrebakken. I kjøpesummen var inbefattet gården Veberg i Melum anneks. Som tillegg til
summen forpliktet kjøper seg til årlig å utrede 80 spdlr. så lenge Christen Traag levde. Da han først døde
13 år senere måtte altså Jørgen C.Traag ut med ca.1040 spdlr. i ”pensjon”.
Ekteskapet var barnløst.

5bcbA.ALETH CATHRINE ERBOE, dpt.12.mars 1747 i Bamble med faddere: Dorthe Erboe, Jacobine Boman,Jørgen Erboe, Jens Rafn , Christopher Bie.
Død 11.apr.1835 i Kragerø , 88 år gl.
Etter foreldrenes død later det til at hun bosatte seg i Skien,
muligens foresto hun husholdet for sin onkelPeder Erboe.
Gift 1.-i Skien 28.apr.1769 med CHRISTIAN BØYSEN MATHIASSEN, f.ca.1738 i Høystrup, gravl. i Skien 21.feb.1774, 36 år gl.
Skiftet etter ham ble begynt 16.feb. 1774 (sluttet 11.feb.1777) i hans leievaaninger udj Major Barnholdts
huus her i Scheen , hvor var tilstede hans etterlatte hustru Aleth Catharine Johannesdatter Erbow med
sin laugverge Sr. Gregers Jenssen. Den afdøde har ingen livsarvinger , men hans Moder Sara , enke efter
Mathiassen lever , boendes udi Hoistrup ved Flensborg , og en broder og 2de søstere boendes ligeledes
ved Flensborg , hvis navne enken ikke erindrer.
Den 5.mars 1774 ble auksjon holdt over boets løsøre, hvilket innbragte rdlr.57-1-12. I behold 14-2-2.
Ved skjøte av 18.feb.1775 kjøpte Aleth Cathrine Erboe en gård i Schiestredet (nr.61) av Skiens Hospital for 200
rdlr. Gården var en gave til Hospitalet fra Jomfru Berthe Grethe Halvorsen (som fremtidig investering i bolig) og hadde 3 jernkakkelovner og innmuret Jernbrygge Pande med dertil beliggende tomt og hauge,imellom Dorthe
Trost og Pernille sal.Wessels gårder.
For å muliggjøre dette kjøp utstedte hun 1 prioritets pant til Hospitalet for 130 rdlr. og lånte 80 rdlr. av Søren
Christensen Falchum mot 2.prioritet og sikkerhet i flg.løsøre:

2de Store Tindfader, 1 Dusin Tallerkener, 1 liden Rund kaaber kiedel 1 Messing dito, 2 gryder, 1 ….
1 Senge Stæd med Stoffes omheng 2de Underdyner 3 hovedpuder 1 Overdyne 3 par lerrets lagen 1 Drejels Dug
1 Dusin Servieter
1/2 Dusin Rydslære Stole og Lene Stol 1 Rødt Malet Vingebord 1 dito The Bord 1Skatol med Messing beslaug og
laaser, 1 Bord Benk med 2de Skuffer, 1/2 Dusin Træ Stoler og 1 Blaat Malet Klæde Skab…

Denne gård solgte hun 18.feb.1777 til Andreas Hjort for 230 rdlr.
Gift 2. –i Skien 4.juli 1781 med skriverkarl LARS POULSEN, f.ca.1742, -død som fulmektig og inkassator,
gravl.i Kragerø 5.aug.1800, 58 år gl.
Lars Poulsen hos sorenskriver Norss, ble utlagt som barnefar til Else Christensdatters barn Sophie, dpt. i
Skien 10.aug.1774. At dette er ”vår” Lars synes rimelig, idet hans datter med Aleth Cathrine Erboe døpes
Sophie Fredrica.
Den 28.jan.1779 publiseres på Skiens byting Instruction for Lauritz Poulsen, hans forpliktelser som inkassator i
byen.
Ektefellene flyttet ca.1782 til Kragerø, hvor Poulsen 18.okt.1786 kjøpte en gård i Store Kirkebugten for 250 rdlr.
av Peter Bøyesens umyndige sønn Bøye. Ved kjøpet utstedte han obligasjon til det Barnholtske Legat med 150
rdlr.
Den 11.des.1792 opptok Lauritz Poulsen et lån på 110 rdlr. av Poul Biørn med 2.prioritet i nr.118 Store Kirke-
bugten.
Begge disse lån ble avlyst og innfridd august 1798, da Poulsen 10.juni d.år opptok et lån på 350 rdlr. av Jens
Larsens Legatum med 1.prioritet i hans eiende hus beliggende i Store Kirkebugten Sønden for Jens Hoppes
huus, bestaaende af fem værelser med iværende 2 dobbelte og 2 enkelte kakkelovne, kiøkken, spiskamer,
kielder, bryggerhuus, 2de Boder og et veedeskiul, samt Brygge og Brygge Støe.
Den 28.juni 1800 solgte han det hele til Samuel Stub for 1000 rdlr., og 4.august ble lånet i Jens Larsens legat
kvittert.Samtidig hadde han 30.juni s.år (skjøte tgl.19/1-1801) kjøpt Michael Jacobsens Sølsbergs gård for 390
rdlr.,hvorav 290 rdlr.kontant.
Huset beliggende sønden for Hans Halvorsens huus matr.nr.56 i Assurance kassen med indstaaende enkelt og
en dobbelt kakkelovn, hauge tomt vesten for huuset, og gaardskum østen for paa den anden side af gaden.

Den 29.nov.1800 opptok Aleth Cathrine sal.Poulsen et lån på 199 rdlr. i Det Barnholtske Legatum, og i 1801
finner vi henne bosatt som enke i Østre Bakkegaden nr.54. Hun har ingen næringsvei.
Foruten de to sønner holder hun tjenestepike.
Ved skjøte 5.nov.1834 solgte hun matr.nr.52 (adkomst av 30/6-1800) til snekkermester Lars Pedersen for 399
spdlr.og døde 6 mnd.senere i Kragerø.
Første ekteskap barnløst, i annet ekte flg. Barn:

1.Lars Poulsens søn, gravl. i Skien 1.mai 1781, 1/8 år gl.

2.SOPHIE FREDRICA POULSEN, f. i Kragerø 7.juni 1783, -gravl. 20.mai 1786, nær 3 år gl.

3.CHRISTIAN ANCKER (POULSEN) , f.20.okt.1785 i Kragerø, -død der 19.aug.1831, nærmere 46 år gl.
Finnes 1801 i morens husstand , og var da til sjøs på prøve. Senere ble han skipskaptein og borger i
sin fødeby.
Gift iflg. kongebrev i Lyngdal 15.okt.1814 med Madame MARIE OLETTE ALSING, f. RENDTLER ,
f.2.nov. 1782 i Kragerø , -død der 26.feb.1838, 56 år gl.; datter av kjøpmann og vicekonsul i Kragerø
Jørgen Rendtler til søndre Kalstad (1750-1833) og 1. hustru Maren Catharina Olsdatter Torstensen.
Marie Olette Alsing hadde kgl.bevilling på sin enketittel , hvorom følgende skal berettes:
Den 6.sep.1804 ble hun høytidelig forlovet i sin fars hus i Kragerø med skipper Jørgen Hurtigkarl
Alsing, f. der 1781 som sønn av kjøpmann , losoldermann og havnefogd Lorentz Christian Alsing og
hustru Anne Cathine Biørn. Ved kongebrev av 27.apr.1805 fikk de nyforlovede tillatelse til ekteskap
hjemme i huset , og det var bestemt at bryllupet skulle holdes såsnart brudgommen kom hjem fra en
reise på strekningen Langesund-Fredrikstad med sitt førende skip, brigg Diana av Skien , tilhørende
Peter Adtzlev s.st. Skipet forliste imidlertid i storm natt til 28.april, hvorved Alsing omkom med hele
mannskapet. Skuta fantes senere drivende som vrak og ble innbragt til Risør av losen.
Skiftet etter Jørgen H. Alsing ble begynt i Skien 13.mai 1805. Da Marie Olette var med barn, søkte
hennes far den 22.mai om at datteren måtte ansees for Alsings enke og barnet som ektefødt, samt at
det skulle arve far og farfar. Men hvis barnet skulle komme til å dø før moren og moren innlate seg
i nytt ekteskap, da skulle den arv barnet hadde fått, tilfalle farfaren eller hans arvinger.
Marie Olette nedkom 9.sep.1805 i Skien med en datter, som straks ble hjemmedøpt Jørgine Alsing,
og som døde 34 timer etter fødselen. Den 10.sep. ble hun begravet med den store klokkes ringing i
1 time.
I Skiens skifteprot. Finner vi videre anført: 10.desembr.1805 skiftesesjon satt og foretatt paa Skiens
Raadstue efter afgangne Jørgen Hurtigkarl Alsing. Hvorda: Madame Maria Olette født Rendtler nu sal:
Alsing, lod møde ved sin antagne Laugverge Gudmand Fridr. Myhre og anviste, Ligesom og nu frem-
lagde vedlydende gienpart, af een hende under 20.sept.sidstledne meddelt Kongelig allernaadigst
bevilgning, hvorved hun bemyndiges , og overdrages at maae beholde bemeldte skipper Alsings efter-
ladenskaber , føre dennes Familie Navn , og af alle andsees som hans Enke med videre……

Om hun siden skiftet med Alsingfamilien er ikke undersøkt.
Ved skiftet etter moren i 1786 hadde Marie Olette Rendtler arvet rdlr. 1217-0-64, for hvilken arv hun 14.feb.
1813 kvitterte sin far.
Christian Ancker og Marie Olette hadde i sitt ekteskap to døtre, som begge døde i vuggen.
I henhold til ektefellenes resiproke testamente av 15.juli 1828, konfirmert 31.okt.1831, overtok Marie
Olette det hele bo på henved 1200 spdlr., mot å utbetale en engangssum på 10 spdlr. til mannens
slektninger. Skiftet etter Marie Olette Ancker ble holdt 26.juni – 31.des.1838 i Kragerø.
Døtre:

A.MAREN CATHRINE ANCKER, f. nov.1814 i Lyngdal, -død 4.mars 1815 i Kragerø, 4 ½ mnd. gl.

B.MAREN CATHRINE ANCKER, f.aug.1815 i Kragerø , -død av kikhoste 9.nov. s.år, 11 uker gl.

4.JØRGEN ALBRET POULSEN , stadfestet i Kragerø 18.juli 1788, oppkalt etter morens brødre Jørgen og
Albret Erboe.
I 1801 var han hjemme hos moren i Kragerø, konfirmert der 17.mars 1805.
Da han ikke nevnes som arving etter Christian Ancker må han være død ugift eller uten livsarvinger.

5ccbA.MARIA JOHANSDATTER ERBOE , dpt.29. juni 1749 i Bamble. Faddere: Friderica Ebbe Ebbesens
Karen Hermansdatter Grubbe, Joen Nielsen Tangevald, Niels 0chesen Kiærulf, Peder 0chesen Kiærulf ,
alle i Langesund.
Død 10. jan. 1821 på Grini i Gjerpen, 71 ½ år gl.
Vi finner henne som fadder i Skien 22.jan. 1776 for 0le Erichsen Scheebs sønn Lars Forbech,den 7.juli
1792 i Gjerpen for Peter Christian Ferman og Marthe Kirstine Noords datter Anne Catharine , og 2.okt.
samme år sammen med sin mann for Susanne Anne Forbechs uekte sønn Johan, som var født på
Søndre Grini og hvis far var tjenestedreng Rasmus Hansen.
Gift i Gjerpen 24.jan. 1784 med gårdbruker ENGEBRET SOLVESEN GRINI, dpt. 9.juni 1762, –
død på Grini 1. feb. 1838 ,nærmere 76 år gl.; sønn av Solve Engebretsen Grini (Bradsberg) og hustru
Marie Nielsdatter. (Solve Engebretsen var søstersønn av den bekjente Porsgrunnsmatador Gunder
Solvesen Buer.) Engebret Solvesen kjøpte ved skjøte 7.des.1784 fra Hans Eidorff 4 skinn av Søndre Grini for
113 rdlr. Den 12.jan.1813 solgte han 6 skinn til sønnen for 400 rdlr.
I ekteskapet 2 barn:

1.JOHANNE SUSANNE ENGEBRETSDATTER GRINI , dpt.7.mars 1784 i Gjerpen med faddere: Steen
Follougs kone, Marte Noord, Jacob Rising, Daniel Henrichsen, Thomas Gundersen .
Begr. i Gjerpen 25. April s. år, 7 uker gl.

2.SOLVE ENGEBRETSEN GRINI, dpt.14.okt.1787 i Gjerpen,-død på Grini 4.juni 1860, nærmere 73 år gl.
Han overtok som nevnt farens bruk av Grini.
Gift i Gjerpen 15.okt. 1809 med MARTHE SØRENSDATTER GRINI, dpt.26.juni 1785, -død på Grini
1.mars 1853, 68 år gl.; datter av gårdbruker Søren Jansen Grini og 3.hustru Karen Nielsdatter.
(Han er i 1801 bonde på Søndre Grini, 64 år gl. og i fjerde ekteskap med Maria Andersdatter. )
I ekteskapet 6 sønner:

A.SØREN SOLVESEN GRINI, f. 26.nov.1810, -død 23. Sep. 1822 , 12 år gl.

B.JOHAN ERBOE SOLVESEN, f. 23.sep. 1812,- død 7.juni 1846,34 år gl.
Skoleholder i Gjerpen , bosatt på Øde-Sneltvedt under Gjerpen Store (Prestegården). Han var
i tillegg eier av bruket Berg under Gjerpen Lille.
Gift 1.- i Gjerpen 10.juli 1832 med INGEBORG LARSDATTER, f.1812,- død og begravet 3.mai
1840, 27 ½ år gl.; datter av Lars Gregersen Øde-Sneltvedt og hustru Inger Jensdatter.
Gift 2.- i Gjerpen 22.sep. 1841 med MARTHE JOHNSDATTER LØBERG, f. 9. feb.1816,-død på Berg
20.nov.1884, nærmere 69 år gl.; datter av John Svendsen og hustru Karen Pedersdatter, Løberg Mellem.
Marthe ektet etter Johan Erboes 14.sep.1848 Niels Jensen Sørbø, f.1821 i Slemdal og sønn av
Jens Larsen Rødningen. Vi finner dem i 1865 på Berg. Han er jordbruker og selveier; 3 barn +
stesønnen John.
Johan Erboe Solvesen hadde 7 barn, 4 og 3.

webmaster@grenlandslekt.no