HANS LAZARIJ PÅ EEG I BAMBLE — HANS BAKGRUNN OG ETTERKOMMERE.

Om denne mann og hans familie er det tidligere i genealogisk litteratur meddelt en del spredte opplysninger.
Det er imidlertid aldri foretatt en fullstendig redegjørelse over Lazarij’s slektsforhold, til tross for at flere av
hans ættlinger er nevnt – til dels inngående – i avhandlinger over diverse norske slekter.
Feil har også blitt stående uimotsagt , bl.annet i NST. og i bygdebok nr.1 for Bamble( s.371), hvor det uten
videre konstanteres at Susanna Mogensdatter Schow var gift med Hans Christophersen Møller.
Samme feil finner vi også i Norsk Tidsskrift for genealogi, bind 2 s.336.
Susanna var Hans Lazarij’s hustru.
Da dette ektepars descendens i dag er utallig, vil det antakelig være av interesse å få en omfattende oversikt
over de slektsmessige forgreninger gjennom 6-7 generasjoner.

HELVIG NIELSDATTER FRIIS ble født o.1615 (på Landvikgård i Nedenes?)og var den eldste av de to døtre
Niels Jacobsen Friis hadde i ekteskap med hustru Anne Hansdatter Teiste, enke etter Trond Benkestok til
Hananger på Lista.
Gift o. 1634 med LAZARUS ENGELSØN, handelsmann og skipper i Grimstad, f.o.1591 i Skien, -død 1640;
sønn av den i 1615 avsatte lagmann i Skien Engel Jenssøn og hustru Karen Jørgensdatter von Ansbach.
Lazarus Engelsøn var den eneste av lagmannens barn som kom til å bli fast boende i Grimstad,
hvor Engel Jenssøn hadde bosatt seg på sin eiendom Skaregrøm etter å ha blitt avsatt fra sitt embete og utvist av Skien
og lenet for øvrig. I 1624 finner vi Lazarus bosatt på Skaregrøms grunn i Grimstad som borger til Skien.
Ved farens død (ca.1635) overtok han dennes bolig og tomt, og de 5 huder i Skaregrøm ble delt imellom Lazarus
og søsteren Maren Engelsdatter, bosatt på Molland i Landvik i ekteskap med Henrich Jacobsen Friis.
Etter skyldreduksjonen ca.1645, da gårdens skyld på 6 huder ble nedsatt til 4, ble partene delt slik at Helvig
Nielsdatter som enke fikk 2,5 huder og Maren Engelsdatter 10 kalvskinn.
Helvig Nielsdatters del omfattet bl.annet Skaregrøms grunner i Grimstad. Fra omkring 1650 later det til at hun var
under økonomisk press, og i tur og orden ble jordegodset avhendet: Lien og Bringsverd i Fjære sogn samt Vestre
Hesnesøy og Håøy i Landvik sogn. Håøy,losenes øy ved innseilingen til Grimstad, hadde hun arvet etter sin farmor
Helvig Skade (o.1550 – ca.1641), Jacob Friis’enke. Det øvrige var jordegods som tidligere hadde vært i Ansbach-
familiens eie.
I et mantall fra 1661 over strandsittere på Skaregrøm finner vi Helvig Nielsdatter under grunn nr. 25.
Hun eide 1/3 en gammel 7 lesters skute, hvis øvrige eiere var hennes sønner Henrich og Hans samt
svigersønn Johan Christensen. Hun visste imidlertid ikke om verdien av denne skutepart og hennes øvrige midler
var tilstrekkelig til å dekke all gjeld.
Den 16.feb.1661 pantsatte hun Skaregrøms grunner for 350 rdlr. til Jens Thorsøn Løvjomaas fra Froland, men
tok det forbehold at hun, hennes barn og barnebarn fortsatt skulle få bygge og bebo sine tomter i Grimstad uten
å betale landskyld eller risikere å bli fordrevet av fremmede.
Alle hennes barn skrev under på pantebrevet.
Helvig Nielsdatter Friis døde antakelig en gang i løpet av 1660-årene.
Hvem som overtok eiendommen i Grimstad vites ikke, men sikkert er det at den omkr. 1700 gikk over til
Cornelius Rolfsen Ankermann, som da nedsatte seg på stedet og hvor han var skipper, reder og handelsmann
og en av de rikeste i Grimstad.
Fra 1706 og utover ble tinget for Bringsverd skiprede holdt i hans hus, hvilket er bevis godt nok for at det var et av
de største og beste hus i strandstedet. Ved skifte 1794 etter mønstringsskriver Geelmuyden og hustru Anna
Ankermann sies det at huset er gammelt og brøstfeldig, men likevel taksertes eiendommen til 900 rdlr.
Til huset hørte Torskeholmen på Grimstad havn og fri tomt på Skaregrøms grunn, ”som fra ældgammel Tid
bestandig har fulgt disse Huuser”. Sistnevnte rettighet må skrive seg fra pantebrevet av 1661.
Det faktum at Torskeholmen tilhørte eiendommen, viser at det må ha vært den viktigste og mest sentrale tomt
på Skaregrøms grunn i Grimstad.
Foruten sønnen Hans hadde Helvig Nielsdatter Friis to sønner og to døtre i ekteskapet med Lazarus Engelsøn.

A.KAREN LAZARUSDATTER, f. ant. o.1635, -levde 1683(?)
Gift o. 1655-60 med skipper? JOHAN (JAN) CHRISTENSEN, f.o.1630.
Jan Christensen var fraværende ved mantallet sist i april 1661, hvorpå Karen Lazarusdatter angav at hennes
mann var eier av 1/3 i den nevnte gamle skuta, men visste ikke om deres midler ville kunne dekke all
gjeld. For å innfri en fordring på 40 rdlr. måtte Jan Christensen i 1666 overlate sitt hus med fri grunn til
Samuel Lauritzen Nørholms arvinger. Senere løste han inn Håøy, men pantsatte den omkr.1675 og flyttet til
Vestre Hesnesøy, som han dels kjøpte, dels innløste. År 1673 er han bosatt der med hustru, en sønn og en
datter.
Etter Karen Lazarusdatters død inngikk han nytt ekteskap.
Hans sønn i dette ekteskap, Hans Jansen fra Vestre Hesnesøy, prøvde i 1714 å ta Håøy tilbake på 0del.
Saken kom opp for retten, som avgjorde at de odelsberettige var hans halvsøsken Christen Jansen og
Margrethe Jansdatter, begge visstnok oppholdende i Langesund.
Disse tok ut stevning, dvs. det var skipsreder Jørgen Pedersen i Langesund som fremmet søksmål på
vegne av sin hustrus søskenbarn samt på vegne av sin svoger Henrick Hanssen.
Pga. de pekuniære krisetider i kjølvannet av krigen lyktes det ikke saksøkerne å få innløst losenes øy før
fristen ble foreldet.

B.SOPHIE LAZARUSDATTER, f.o.1636.
Gift 1.- i Christiania 16.april 1654 med sin slektning JØRGEN PEDERSEN ANSBACH, f. mulig o.1605, –
død 1654, antakelig som offer for den herjende pest. Han var hennes fars fetter, må ha vært om lag 30 år
eldre enn Sophie og var en sønn av lagmann i 0slo (tidligere borgermester i Skien) Peder Jørgensen og
hustru N.N. Jørgensdatter von Ansbach.
Jørgen Pedersen hadde ved skifte etter foreldrene (20/1-1623) fått utlagt som arv eiendommer i Nedenes.
Disse måtte han for gjeld skille seg av med, således i 1631 Sandaker i Gjerstad, som var pantsatt til Trond
Clausen i 0slo. Ved sin død var Jørgen Pedersen borger i Christiania.
Sophie Lazarusdatter nedkom etter sin manns død med en datter, Helvig, dpt. i Christiania 13.mai 1655.
Senere flyttet hun tilbake til Grimstad, hvor hun som enke underskrev det omtalte pantebrev. Senere vites
intet , men det er en mulighet for at hun ca.1662 ektet GIERT JØRGENSEN GULDSMED i Grimstad,
f.ca.1629 og bosatt på Skaregrøm så tidlig som 1661.
I mantallet 1665 er han oppgitt å være 36 år, og har sønnen Jørgen Giertsen, 2 år gl.
Giert Guldsmed sies å være svoger av Jan Christensen. Han nevnes i skattelister så sent som 1690.

C.HENRICK LAZARUSSEN =LAZARISØN, f.o.1637, -død ca.1676 i Brevik.
Vi møter ham første gang i året 1659 da det 8.nov. ble sluttet kontrakt mellom Kong Frederik 3.ved borger-
mester i Skien Peder Jensen, og rederne Anne Engelsdatter (søster av Lazarus Engelsøn og enke etter
Cornelis Jansen Trinepol), Karen Clausdatter sal. Giert Trinepol og Hans Tidemann om en frakt av 800 rdlr.
for deres skip ”Enhiørningen” med bjelker og brenneved til København.
Kaptein var Henrick Lazarisøn, som først skulle gå til Larkollen og få konvoi derfra. Hans kvittering viser at
reisen ble vel utført – det var jo krigstid- og frakten utbetalt.
Som tidligere nevnt befant han seg i Grimstad ved panteutstedelsen 1661, og var partseier i familiens skute.
Likevel var han vel allerede på den tid etablert som kjøpmann i Skienstraktene, hvor han fant sin hustru.
Gift i Skien 8.nov.1663 i høymesse med MAREN PEDERSDATTER, f.ca.1640 , datter av avdøde sorenskriver
i Bamble Peder Hansen og hustru Dirichen Jansdatter (tidl.gift med Rotlof Zander).
Ekteparet satte bo i Brevik og later til å ha vært barnløse. I slutten av 1660-årene var Henrick eier av 2
huder i Østre Stokke i Bamble, som i 1680 tilhørte ”Hr.Svends arvinger”.
I et skattemantall 1675 ”over alle dette steds og districts indvaanere og borgerskab” finner vi under Brevik
anført ”Maren Hendrich Lazarisen, 2 personer”. Antakelig døde han kort tid etter, idet Hans Lazarij i 1676 lot
sin eneste sønn få navnet Henrick.
Det er mulig at Maren Pedersdatter senere ektet Peder Ørn, som det ble skiftet etter i Brevik 4.mai 1687 og
hvor det opplyses at enken, Maren Pedersdatter , var gammel og til sengs. Hus med brygge og små uthus
samt urtehage og løsøre ble vurdert til 267 rdlr. Boets netto var 65 dlr.

D.HANS LAZARUSSEN = LAZARIJ, f.1638. SE NEDENFOR.

E.LAZARUS LAZARISØN, f.1640 og oppkalt etter sin avdøde far.
Som de andre søsken skriver han under pantebrevet i 1661, og finnes 1665 som strandsitter på Skaregrøm, 25
år gl. I en fortegnelse over skippere i Fjære sogn som skattet av sine skuter, er han sistn. år oppført:
”Schipper Ladtserus Ladtserussen aff sin schude dreektig 7 lester giordt 3 Reiser à 13 s. Bidrager Penge 3
Rdr. 3M.18 s.”.. Skuta var den gamle familieeide som broren Hans året før hadde gjort 4 turer med.
I 1671 er Lazarus Lazarisøn borger i Kristiansand. Mer vites ikke.-

1.HANS LAZARIJ , f. 1638 i Grimstad , – død ca. 1690 på Eeg ved Langesund.
Oppvokst hjemme hos moren på Skaregrøm reiste han i likhet med sine brødre tidlig til sjøs.
I 1661 under skrev han det omtalte pantebrev og var i 1661-64 fører av familiens gamle skute.
I 1665 finner vi han som strandsitter på Skaregrøm , 27 år gl.
Senere har han antakelig flyttet til sin bror i Brevik, og der gjort sin hustrus bekjentskap.
Gift ca. 1670 med SUSANNA MOGENSDATTER SCHOU, f. ca.1650, -død 26. Aug.1699 i Kragerø , om lag
49 år gl.; datter av premierløytnant Mogens Schou på Eeg og hustru Alet (Hansdatter Morland ?).

Gården Eeg (Eik) ligger omtrent midt mellom Stathelle og Langesund i en avstand av 6-700 meter
fra Langesundsfjorden. Den oppføres med en skyld av 4 huder og var blant fullgårdene i bygda.
Her residerte fra ca. 1650 den driftige , danskfødte, premierløytnant MOGENS PEDERSEN SCHOU , f.
ca.1618 , død i tiden etter 1692.
Iflg. Ovenstad var han løytnant til hest under Hannibalsfeiden 1644/45, finnes deretter som løytnant
på vartpenger ved borgerskapet i Skien 29/9-1647, og 26/12 1658 som premierløytnant ved oberst-
løytnant Wedbergs rytteregiment Søndenfjeld. Han avtakket 27.mai 1660.
I en suplikk fra Mogens Schou, datert København 24.sep.1662, skriver han til Frederik 3. at kongen
hadde lovet ham ”bondegods” for sin tjeneste som løytnant til hest i siste krig – Jørgen Bielke
hadde omtalt hans krigstjeneste for majesteten sist sommer.
Schou hadde tidligere søkt om en gård han på bodde (Eik), men som Claus Andersen hadde i pant
og som lagmannen nå fikk bevilget til eiendom av kongen. I stedet bad han om å få kjøpe gården
Heistad, ”som nest hos mig i Eidanger ligger”, samt noe annet gods og å nyte skattefritt den gård
han bodde på. Schou skrev at han hadde tjent kongen i 31 måneder og fått lønn for 7 måneder.
Derfor hadde han 2540 rdlr. til gode.
Schou fikk den 17. nov. skjøte på de vel 13 ½ tønner gods som han ba om for en takst på 40 rdlr.
tønnen, dvs. 541 ½ rdlr. men da måtte han gi avkall på en fordring på 836 ½ rdlr., hvilket innebar at
han i realiteten betalte ca. 60 rdlr. pr. tønne.
I landkommisjonens jordebok 1661 står Mogens oppført som eier av 1 hud i Sigtesøen i Eidanger.
Fogden opplyser 1664 at oppsitteren på Eeg, Mogens Skau, er 60 år gl.
I sogneprestens mantall 24/12 s. år er han oppført som bruker av Sigtesøen samt Eeg og Gimle ved
Langesund og angis å være 46 år, hvilket synes mer overensstemmende med hans tidligere militære
engasjement.
I matrikkelen 1665 anføres det at Eeg nå var ”Bunde Godtz med bøxell”, og det er tydelig at
Mogens er blitt selveier. Fem år senere later det til at den pensjonerte premierløytnant er på sitt
driftigste med en eiendomsmasse på om lag 18-19 huders jordegods , bestående i Eeg og Sundby i
Bamble, Sigtesøen og Heistad i Eidanger samt ½ Ramsåsen i Gjerpen og anpart i Langøen utenfor
Langesund. I tillegg var han bruker av Gimle i tiden ca.1660-1680.
Mogens Schou, som nå var rundet 50 år uten mannlige arvinger, overlot i 1671 Eeg til sin sviger-
sønn Hans Lazarij og flyttet til Sundby. Bygselen av Gimle overlot han i slutten av decenniet til
Gregers Torsen, og sin eiende hud i Sigtesøen solgte han til (sin svoger?) fogd i Bamble Jørgen
Jørgensen Riber.
På Sundby ble han imidlertid boende, og 1688, 89 og –90 heter det at han er selveiende og besitter
2 huder. På tinget i Bamble 17/11 sistn. år er det imdlertid anført: ”Mogens Skof afsiger sig fra sin
gaard ey lenger at vil bruge – opsagt deraf nemblig Sundbø”.
Kontribusjonsregnskapene 1691 og –92 har flg. kommentarer: ”Sundbøe: Mogens bruger 2 huder som
hand med bøxell skal være eiende og ei kand bevises”.
Året etter heter det at gården tilhører Kongen; Sundby er blitt inndratt under Kronen da Mogens
ikke kan bevise sin eiendomsrett. Grunnen dertil finner vi antakelig svar på i fogderegnskapet
1689, i en skrivelse fra fogd Rasmus Pedersen Herstad:

Extract af dend mig fra det Kgl. Rente
kamer dend 23.february tilstillede
bereigning ofuer endeel jordegods
som Mogens Scow af hans Kongel.May.t
til udleg har bekommed , huoraf fra udlegg-
elsens dato og til Ao 1682 ingen
Odelsskat er svared. Nemblig:
Bamble Fougderie
Gierpen Sogn: Rambsaasen 1 hud 2 skind
Eidanger ” : Heistad 10 huder
Bamble Sogn: Langøen ½ t.makrell
Der af Odelsskat fra 1.januari 1663
til aarsdagen 1682 Nembl.
huder 11 / skind 2 / t. ½
til sammen 144 Rd. 86

Av ovennevnte kan det se ut til at Mogens Schou i året 1682 har solgt disse eiendommer, og at
Rentekammeret siden har kommet underfund med at odelsskatten ikke er blitt betalt i hans eiertid.
Det later derfor til at Sundby er blitt inndratt pga. denne fordring.
Med hensyn til de øvrige eiendommer står Gjerpen kirke i 1691 som eier av Heistad, mens
Langøen og Ramsåsen nå tilhørte lagmann Claus Andersens arvinger.
Hvor Mogens Schou senere hadde sitt opphold vites ikke.
Det later imidlertid til at han er blitt meget gammel og muligens har levd like til 1706/07.
Skipper i Skien Niels Win Knudsen (Munch), som tidligere hadde vært gift med hans datterdatter
Alet, lot nemlig ved denne tid sin yngste sønn oppkalle etter den engang så driftige løytnant og
eiendomsbesitter.
Om Mogens Schous hustru forteller kildene intet.
Hun har imidlertid uten tvil båret navnet Alet, og er da den kvinne som i 1647 svarer førstetake
av Eeg: ”Alet som Eeg bruger ”. Hvorvidt hun var toller Albret Hammers enke etter et meget
kortvarig ekteskap kan ikke avgjøres. (Albret Hammer var 1645 bosatt på Eik , men verken hustru
eller barn nevnes.)
Det er imdlertid fristende å fremsette en hypotese om at Mogens Schous hustru var en
(hittil ukjent) datter av sognepresten i Fyresdal, Hr. Hans Amundsen Morland og hustru Susanne
Arnesdatter, og i tilfelle har båret navnet ALET HANSDATTER MORLAND.
Dette kan forklare hvorfor både Mogens Schous 3 døtre og Hr. Christen Hansen Morlands døtre
bærer de samme – ikke altfor vanlige navn – Susanna, Sibylle og Sidsel.
I tillegg har Hr. Jacob Hansen Morland i Fyresdal og Hr. Christen Hansen Morland i Tønsberg begge
døtre som ved 1672/73 døpes med navnet Alet, noen lunde samtidig med at Susanna Mogensdatter
og Hans Lazarijs eldste datter også får samme navn (f.1671).
Videre bør det bemerkes at ved skifte 1703 etter handelsmann Jens Madsen på Bragernes opplyses
at Monsr. Seier Morland hadde innfunnet seg på vegne av avdødes enke, Sidsel Mogensdatter Schou.
Seier Morland var Hr. Christens tredje sønn, og i fall hypotesen står til troendes enkens fetter.

At Mogens Schou også har stått i nær forbindelse med fogd Jørgen Jørgensen Riber synes
rimelig.
Fogden, som i 1664 var lensmann i Eidanger og 40 år gl., hadde i sine to ekteskaper ( med Giørel
N.N og Anne Siversdatter ) 18 barn , hvorav 12 fremdeles var i live 1687.
Selv overtok Riber Sigtesøen etter Schou, og i 1694 makeskifter Susanna Mogensdatter og Maren
Jørgensdatter Riber sine respektive gårder i Bamble og Brevik. Begge damer har døtre med det
sjeldne navn Giørel, og det kan derfor tenkes at Ribers første hustru var Giørel Hansdatter Morland.
Dette er spekulasjoner med alle forbehold, men likevel verd å fremsette.
Så vidt vites etterlot Mogens Schou 3 døtre:

1.Susanna Mogensdatter Schou, f. ca.1650.

2.Sibille Mogensdatter (? Schou), f. ant.o.1655, -død i Langesund og gravl.11.feb.1725 i Bamble.
Gift o.1680 med Morten Hansen, som kan være den M.H. nevnt i Porsgrunn 1701.
Morten Hansen på Osebakken i Porsgrunn var tingsvitne 20. Juli 1709.
Zebelle Morten Hansens finner vi 1711 i Langesund, oppført i Bamble fogderegnskaper med 12 Sk.
i skoskatt, dvs. for to par. I en liste over strandsittere s. år finner vi Sebelle sal. Morten Hansens
og et barn.
Ekteparets barn antok navnet Sahling (Salling), hvilket muligens er derivert fra det hollandske
uttrykket Sa’ling , en konstruksjon til feste av mersestang til undermast og bramstang til mersestang.
Av barn kjennes : Christen o.1680- ca.1717, Christine o.1682 – 1757, Johannes 1683-1743 ,
Aleth 1695-1769.

3.Sidsel Mogensdatter Schou, f. mulig o.1657, -gravl. 27. Okt.1721 på Bragernes.
Gift 1.-på Bragernes 2.sep.1687 med handelsmann og borger Jens Madsen, f. ca.1654,
gravl. 30.jan.1703 kl. 1 formiddag, 49 år gl.; sønn av borger Mads Jensen og hustru Annichen.
Jens Madsens søster Karen ektet 1685 buntmaker Caspar Schultz, som hun i 1704 var enke etter.
Den 13. April 1703 ble skiftet etter ”den velfornemme ved døden afg.mand Jens Madsen” holdt.
Løsøre og kramgods ble satt til rdlr. 234-3-1, stervbogården til 220 rdlr. og ½ skp. tunge med
bygsel i gården Nordbye i Lier til 50 rdlr.
Boets midler med tilstående gjeld utgjorde 609-1-18, bortskyldig gjeld inklusive Anders Madsens
arv (128 rdlr.) 357-3-19, og netto til deling ble 251-2-9.
Monsr. Seier Morland møtte som enkens lagverge, og Christopher Hansen Arctander ble anordnet
som verge for de to barn.
Gift 2.-på Bragernes 8.mai 1704 med byskriver Hans Hansen Kielbech, f.ca.1658, -gravl. i Røyken
kirke 27.feb.1726, forrige bye-skriver paa Bragnes, 67 aar, 10 mnd. og 3 uger gl.
Kielbech hadde ved kgl. bestalling av 17. Feb.1700 etterfulgt avdøde Peder Paulsen som byskriver
på Bragernes. Den 13. Aug.1705 ustedte han pant i sin bygård for lån på 100 rdlr. av Helvig sal.
Christen Lunds i Langesund, som var Sidsel Mogensdatters niece. Lånetiden ble forlenget både i
1708 og 1712, og nevnes som tilstående gjeld 1718 i boet etter Helvig Hansdatters 2. ektemann ,
skipsreder Jørgen Pedersen.
Den 18. Feb.1719 solgte Hans Kielbech sin iboende gård til sin stedatter Annichen ; 7.nov. s. år
solgte han en tomt og lade rett overfor hagen til en Sissel Lauritzdatter.
Hans Kielbech var bror av sogneprest til Røyken Hr. Peder Hansen Kielbech, som døde barnløs 1702.
Ved det etterflg. geistlige skifte 24/4-s.år får vi rede på prestens arvinger som var:
helsøsken Hans Kielbech på Bragernes, Elisabeth Kielbech gift m. toller i Larvik Torben Erichsen
Grønvold, og Sophia Kielbech, sal.Hr. vice-kommandant oberst Lucas Utrechts enke.
Prestens halvsøsken var: sal. Mathias Hansens barn, sal. Jens Hansens barn , sal. Karen Hansdatters
barn: en sønn av 1. ekteskap med Henrik Isaksen og 8 barn av 2. ekte med Bartold Stuver d.e. i
København; sluttelig også Malene Hansdatter.
Sidsel Mogensdatter Schou og Jens Madsens 2 barn var:

A.Christian Jensen, dpt. 10.juni 1688 på Bragernes. Levde ved farens død, men mer vites ikke.

B.Annichen Jensdatter, dpt. 20.aug.1691 på Bragernes.
Gift 1.-på Bragernes 2.juni 1711 med skipper Christopher Svendsen, død 1713.
Skiftet etter ham, som for nogen tid siden udj Amsterdam ved Døden skal være afgangen, og der
begravet, ble begynt 7.aug.1713 på Bragernes i Byeschrifverens Gaard.
Arvinger var avdødes halvsøsken:
Johan Sølfver bosatt i Echelfør i Holstein, Anna Catharina Holstes g.m. Hans Pedersen i Københ.
Og halvsøster Anna Kirstine g. M. Knudsen i København.
Annichen fikk som nevnt skjøte på sitt barndomshjem i 1719.
Gift 2.- 13.feb.1720 på Bragernes med skipper Erich Bentzen, senere bosatt i København.
I 1729 blant Københavns beboere etter brannen finner vi i Merians Gaden Nr.14: Til Gaden Heelt
Huus no 1 .. OberSkipper Erich Bendsen 1 mann 2 børn.
En datter kjennes:

1.Sidsel Margrethe Erichsdatter Bentsen, dpt. 28. Juni 1721 med faddere: Amborg Lyches, Dorothea
Silene Trugelsdatter (Karre), Boye Nielsen, Hans Kielbech.
Gift i København 13.des.1741 (Holmens k.) med under Archelimester paa Laboratorio Anders
Rasmussen (Hundrup). Senere ble han Archelimester.
(Hun kalles ved giftermålet Sidse M. Erichsdatter og ved barnas dåp Sidse Margrethe Bentsen).
Barn:

A.Sophia Amalia Andersdatter dpt.7.apr.1742 i Holmens kirke.

B.Rasmus Andersen Hundrup, overkanoner ved Søe-etaten i København.
Dpt.25.sep.1744 i Holmens kirke.
Gift i Holmens 30.sep.1774 med Susanna Olsdatter Sandwidahl, f.ca.1751.
Ved folketellingen 1787 er Rasmus Andersen Hundrup og hustru bosatt i København,
Elefantgade 28 med barna Andreas (dpt.20.apr.1776 i Holmens) og Anne Maria dpt.4.apr.
1779.

C.Anna Catharina Andersdatter, dpt.29.juni 1747 i Holmens kirke.

D.Christian Friderich Andersen Hundrup, overkanoner i Søe-etaten.
Dpt.20.des.1749 .(f.18.des.)
Gift med Bodil Rebecca Arnsted, f.ca.1751.
I 1801 er ektefellene bosatt i København, Kamelgaden 23, med 4 barn.
Barn: Anne Marie f.ca.1780, -hjemme 1801. – Christiane Nicoline f.ca.1783, -hjemme 1801.
Christian Ludvig, dpt.23.apr.1787 i Holmens -Georgine Christine Amalia, dpt.8.mars 1789.
Sophia Amalia, dpt.26.apr.1790, -hjemme 1801 – Hans Christian, dpt.3.mai 1792, -hj.1801.

E.Lovise Andersdatter Hundrup, dpt.22.mars 1752.
?Gift med Andreas Schøtt, f.ca.1745.
I 1787 er Andreas Schøtt (42) og hustru Lovise Hundrup (32) bosatt i Store Heliggeist-
Stræde 148 med 1 tjenestepike. Schøtt er laugs Bud ved Brendevins Lauget.

F.Niels Andersen Hundrup, dpt.15.okt.1754.

G.Hans Andersen Hundrup, dpt.11.aug.1757.

H.Hans Andersen Hundrup, dpt.20.sep.1758.

I.Sophia Amalia Hundrup, dpt.27.okt.1759.
Gift med Christian Federholt, f.ca.1756.
I 1801 Familien Federholt bosatt i Købmagerkvarter i København, Federholt er 45 år
og hyrekusk, Sophie Amalie Hundrup er 38; tjenestepike og 4 barn: Andreas Ferdinand
20 år og malersvenn, Charlotte Amalia 16 (dpt.1.sep.1784), Bernhard 12 og Carl August 9.

J.Maria Andersdatter Hundrup, dpt.16.okt.1762.

———-

Hans Lazarij og Susanna Mogensdatter overtok Eeg i 1671, da Mogens Schou dette år bosatte seg på
Sundby. Den 11. Apr.1674 ble det i Skien utstedt latinsk sjøpass for kaptein Hans Lazarij, borger til Skien
og fører av pinassen ”Maria” på 218 ½ lester.
Dette skip, det første store som med sikkerhet er bygget i Skiensfjorden, hadde en besetning på 100 mann
og var utstyrt med 42 kanoner. Det hadde gått av stabelen året før ; redere var assessor Claus Andersen
med 2 svigersønner og rådmann Andreas Cornish , alle Skien.
Under Gyldenløvefeiden deltok skipet under Lazaraijs kommando sammen med den dansk-norske flåte i det
berømmelige slag i Køgebukt 1. Juli 1677.
Vinteren 1678-79 lå ”Maria” i opplag i Porsgrunn, og synes siden å ha gått i fart med salt for å nyte godt
av deffensjonsskipenes sterkt reduserte toll på denne vare.
Iflg. rullene over skipets besetning (27/11-1678) oppebar Hans Lazarij som kaptein 90 rdlr. over 3 mnd.
(360 rdlr. pr. år), mens skipperen Jens Pedersen i samme tidsrom hadde 42 daler.
Fra 1685-88 var Lazarij fører av fløyt ”Fortuna” (192 lester) med 15 manns besetning ; reder var rådmann
Iver Hansen i Skien.
Når Hans Lazarij døde vites ikke med sikkerhet. I kop, kveg og ildstedskatt for Bamble 1688 finner vi ham
på Eeg med hustru og datter, 1 tjenestepike og 3 ildsteder, derav skatt 9 rdlr. 64 sk.
I kontributionsregnskapene for 1691 (opptatt 31/12-1690) heter det derimot:
Eeg 4 huder: Hans Latzaris enke paaboer, som hun self med bøxel er ejende .
I leilending- , proviant- , leding og rostienesteskatt svarer hun 1691,-92 og -93 10 rdlr. 31 skilling årlig.
Ved skjøte av 28.mars 1694 selger Susanna Mogensdatter Eeg til (sin kusine?) Maren Jørgensdatter Riber,
skipper Halvor Samuelsons enke i Brevik. I vederlag overtok Susanna hennes kjøpstadgård på Sylterøen i
Brevik (skjøte utstedt s. dato), hvoretter de to enkene lot overdragelsene tinglyse, Susanna 21/11-1694 på Nordre
Tveten tingstue i Eidanger, Maren 17/11 s. år på tinget i Bamble, hvor det heter:
”Maren Sal. Halfvor Sammuelsen Lod Tinglyse Sussane Mogensdaater Sal. Capitani Hans Lazary
Kiøbebref paa Eg i Bamble Sougn = 4 huder , Dat. Eg d.28.Martij 1694.”.
I Brevik ble Susanna nå boende i ca. 4 års tid, inntil hun i august måned 1698 inngikk nytt ekteskap med
Hr.CHRISTIAN MORTENSEN PHUNT, f.o.1645 i Christiania, -død 1.mars 1699 i Kragerø; sønn av murmester
Morten Phunt og hustru Maren Nielsdatter (som 1655 ble gjengiftet med kontrafeier Esaias Rappost i Chr.a.).
Hr.Christians første hustru var Dorothea Braad , datter av sogneprest til Bamble og Kragerø Hr. Peder Hansen
Braad og hustru Inger Hansdatter Sletter. Etter sin svigerfars ansøkning dat. 12.aug.1670 ble Phunt dennes
res.kapellan til Kragerø , og fikk 1683 suksesjonsbrev på Bamble kall som han ved Braads død s. år tiltrådte.
Susanna Mogensdatters annet ekteskap viste seg å bli kortvarig, idet Phunt etter en visitasreise døde ganske
plutselig , etter 28 ukers samliv.
Presten hadde imidlertid ikke skiftet med sine barn vedr. deres morsarv, hvorfor det nå 27. Mars 1699 først
holdtes skifte etter Dorothea Braad. Boets midler beløp til 2319 rdlr.-2-5 , hvorav 2145-0-5 ble igjen til deling,
mellom avdøde Phunt og de 4 barn Peder, Karen , Anne og Inger.
Boets gård i Kragerø med 4 jernkakkelovner ble taksert til 250 rdlr.; gården Tangvald i Bamble til 200.
Denne var kjøpt iflg. Christian Schurmanns utgivne skjøte 30.juli 1695, og hadde en skyld på 6 huder med
bygsel samt tilbygd kvern og tilliggende fiskedam.
Deretter ble det samme dag skiftet etter Christian Phunt. Boets inntekt var nå redusert til rdlr.889-1-20, av
hvilket det ble 276-3-4 igjen. Det bemerkes at Susanna Schou for gjeld på 379 rdlr. hadde avhendet sin
gård på Sylterøen til svigersønnen Christen Lund i Langesund, mot at han sto ansvarlig for beløpet.
Senere var hun likevel kommet i gjeld til sine døtre og svigersønner, med et samlet beløp på ca. 229 rdlr.
I tillegg hadde 3 tjenestepiker og 1 svenn lønn til gode.
Susanna Mogensdatter Schou etterfulgte snart sin mann i graven , og kopskattangivelsen for Bamble , opptatt
av den nye sogneprest Povel Mortensen Willemsberg året etter lyder:

”For Bamble Prestegaard angives , i Naadens
aaret 99 , af skipper Christen Pedersen Lund
boende i Langesund , paa Sl. Hr. Christian
Pfunt og Hans Sl. Hustroes , deres Børns og
Arvingers Vegne , Saasom Sl. Hr. Christians
Efterladte Hustroe er ved Døden afgangen
Ao.99 dend 26. August: 1 Datter ved navn
Giørold Hansdatter , I Arbeidsdreng , 2de
Arbeidspiger , 4 Ildsteder”.

Geistlig skifte i Bamble prestegård ble nå avholdt 16. Mars 1700 – ny stil.
Nådensårets overskudd gikk boet til inntekt med ca. 73 rdlr., og brutto andro til 315-2-19 ½ . I behold kom
visse og uvisse midler , beløpende til 53-0-21 ½ . Begravelsesomkostningene kom på 51 rdlr.; dette beløp var
bekostet av Christen Lund (19 rdlr.) , hans svoger Niels Knudsen (31) og sogneprest Willemsberg med 1 rdlr.
Gården Tangvald var nå blitt oppstykket i huder og skinn i løpet av de 3 skiftene.
Hr. Christians barn ble sittende med 4 huder, mens Christen Lund & consortes i 1700 disponerte over 2 huder.
Hans Lazarij og Susanna Mogensdatter Schou hadde i sitt ekteskap 5 barn: Aleth , Helvig , Henrick , Karen
og Giørol, som alle antok Møller til slektsnavn.

2A.ALETH HANSDATTER MØLLER , f. 1671 på Eik ved Langesund , -død 20. Sep. 1699 i Langesund , om lag
28 år gl.
Gift 1690 med skipper NIELS WIN KNUDSEN MUNCH, f. høsten 1658 , – gravl. i Skien 26. Mars 1738 med
alle klokker , ”80 aar mindre 7 mnd.”.
Han er muligens identisk med den båtsmann Niels Knudsen som 1678 tjenstgjorde på ”Maria” under Hans
Lazarij, og som hadde 12 rdlr. i lønn over 3 mnd.
Skipperborgerskap til Skien erholdt han 12. Mars 1690 , og finnes samme år boende i Langesund, ilignet kop-
skatt med 3 rdlr. Året etter svarer han 6 rdlr. , og er i 1696 kaptein på brigadér Johan Arnolds skip ”St. Jo-
hannes ” på 256 lester. (Sjøpass på latin utstedes 17/2-1700 for skipper Niels Knudsen fra Skien på skipet
St. Johannes for reise til England , Holland , Frankrike og andre steder.)

Niels Knudsens fulle navn må ha vært Niels Win Knudsen Munch.
I yngre år kalles han stadig Niels Knudsen Win (d), mens han i
alderdommen og etter sin død benevnes Niels Knudsen Munch.
Slektsnavnet Munch benyttet også barna , selv om datteren Anne
ved sin vielse i 1720 finnes innført i kb. under navnet ”Ane Wiin”.
Om hans herkomst vites for tiden intet med sikkerhet. Imidlertid
vet vi at hans eldre halvsøster Dorothea Nielsdatter Win (1647-1713)
var gift i Langesund med skipper Jens Pedersen (Lemvig , d.1695).
En helsøster var Mette (Knudsdatter ?) Munch , gift i Kragerø med
båtsmann og borger Tor Brandsen , f.ca. 1654, -gravl. i Kragerø 10.
mars 1704, 50 år gl.; sønn av gårdbruker Brand Grimsrød i Bamble.
I mantallene midt i 1660-årene fremgår det at han var hjemme på
Grimsrød hos sin far. Fra midt i 1680-årene finnes han i Kragerø, og
I kop- og ildstedskatt 1692 er han oppført blant strandsittere, svarende
1 rdlr.-1-0 for egen person , hustru og et ildsted.
Den 16. des. 1695 (han var da borger i Kragerø) lot Tor Brandsen ting-
lyse at han var skyldig sin kjære svoger Niels Knudsen i Ls. 40 rdlr.,
hvilket skulle innfris 1.mai anno -96. Ved skiftet 15. Des.1699 etter Aleth
Hansdatter sies det imidlertid at boet fremdeles hadde fordring:
”Tilstaaende hos Tor Brantsen i Kragerøen efter hans obligation rester 13 Rd.”
Som nevnt døde han 1704, etterlatende Mette Knudsdatter i slette øko-
nomiske kår. I Kragerø byregnskaper 1711 heter det:
”Huus og andre forarmede her paa dette afbrendte sted , som formedelst
deris store Armod og slette Tilstand , efter forordningens allernaadigst
foresigende for indbemeldte skatter eer forskaanede , nemblig :
Nr. 66. Mette Thoer Brantsens”.
Videre opplysninger foreligger ikke; den 14.okt. 1740 gravlegges i Bamble
”Mette Knudsdatter i fattig jord” , som vel kan være samme person.
På grunnlag av dette materiale kan flg. oversikt oppstilles:

MAREN ……
Gift 1.-m. NIELS WIN.
Gift 2.- m.KNUD MUNCH.

Dorothea Nielsdatter Win Ca.1647-1713.
*-skipper Jens Pedersen Lemvig i Langesund.
Mette f.1676 og
Gunhild f.1678.

Niels Win Knudsen Munch 1658-1738. Skipper
*1.-Aleth Hansdatter Møller 1671-1699.
*2.-Anne Maria Johansdatter 1668-1733.

Mette Knudsdatter Munch o. 1660 –
*Tor Brandsen 1654-1704
-båtsmann og borger i Kragerø.

Til ovenstående bør flg. bemerkes: Hr. Gert Petersen v. Achen, sogneprest i Hjørring
fra 1602 til sin død, f.ca.1577, -død 11/9-1635.
Gift o.1610 med METTE Melchiorsdatter, f. o.1595, -levde ennå 1672 ; datter av Hr.
Melchior Edvardsen i Aggersborg på Jylland.
Av barna var MAREN Gertsdatter v.Achen, f.o.1625. Gift før 1646 med Niels Laurits-
en, sorenskriver og dommer i Våle skiprede ved Tønsberg, som 30/6-1646 utstedte
avkall for sin hustrus arv etter far og broren Morten Gertsen v. Achen.
Kan Maren senere ha ektet Knud … Munch (?).
Familien v. Achen kommer vi tilbake til ved Niels Knudsens annet ekteskap.

Skiftet etter Aleth Hansdatter ble avholdt 15. des.1699 i Langesund , hvor var tilstede paa Børnenes vegne
deres moster Helvig Hansdatter Sr. Christen Pedersens eftersom hendis (mand ei?) i dag var hiemme , saa
og Peder Roch som haver Børnenis moster Karen Hansdatter.
Boets gård , beliggende sønnenfor sal. Jens Pedersens forrige eiende gård, ble med 5 jernkakkelovner,
bryggerhus med innmmurt kobber bryggekjelle og bakerovn taksert til 300 rdlr.
Niels Knudsen har tydeligvis vært fraværende utenriks da dødsfallet inntraff , siden Helvig Hansdatter fordret
24 rdlr. i utlegg for kiste og beslag m. mer til ”sal. Alheits Begrafuelse”.
I tillegg kom utgifter til presten i Bamble og presten i Eidanger , klokkeren på ”bemt. tvende steder” ,
skolemesteren i Brevik , klokkeren i Bamble og Brevik kirke med jorden , slik at begravelsesomkostningene
totalt løp opp i 47 rdlr.
Boets inntekt utgjorde rdlr. 850-7-22 ,derav ble 771-1-3 igjen til deling.
I morsarv fikk sønnen Hans utlagt 154 rdlr., mens de 3 døtrene Maren, Helvig og Anne hver tilkom 77 rdlr.,
og fikk samtidig utlagt morens rikholdige garderobe , alene vurdert til 39-3-0.
I skattemantallet samme år er Niels Knudsen lignet med 4 rdlr. 32 sk. for egen person , en tjenestepike og 2
ildsteder. Som bilag dertil heter det:

Niels Knudsen , Skipper , boende i Langesund , angiver Sig selv,
og at hans Hustroe er død Ao 99 dend 20 Septembr: 1 tj: pige
2de Ildsteder , og at han haver ingen Penger paa Renter , uden
hvad hans smaa Børn er tilfaldne efter deres Sl. Moder , hvis
intresse Børnene icke kand klædes af….

Året etter inngikk han nytt ekteskap med en velstående kjøpmannsenke i Skien, Anne Maria Johansdatter
sal.Mathias Jensen Riber. Etter å ha solgt sin hustrus bygård i Skien, gikk han i 1703 til innkjøp
(skjøte 24/3)av Niels Jostens rommelige kjøpstadgård, beliggende tvert overfor rådmann Giert Hansens gård.
I 1709 fikk han videre skjøte av generalmajor Arnolds enke Anne Clausdatter på en sjøbod med grunn og
brygge for kjøpesummen 200 rdlr.
Om Anne Maria Johansdatter vet vi at hun var født 1668 (i Norge ? ), og at hun var halvsøster av skipper
Anders Edvardsen (von Aachen ) i Skien.
Ved skiftet etter hennes avdøde mann 4.mars 1700 ble det av en inntekt for boet på rdlr.1826-3-0 igjen
880-1-1 til arv mellom Anne Maria og datteren Giertrud. Det nevnes bl. annet at ”hendes sl. mands moder
sendt hende til sin liden datter som er opkaldt efter hende til en guld kiede 40 Rd.”
Ny deling av arven ble imidlertid foretatt senere samme år , da Anne Maria i junimåned nedkom med en
sønn ”som hun har ladet kalde Mathias efter hans sl.fader”.
Formynder for barna og Anne Marias lagverge var hennes bror Anders Edvardsen i Skien.
At han var hennes kjødelige bror bekreftes nok en gang ved skiftet etter ham 8. okt.1703 , da formynder-
skapet for hans 3 umyndige barn Samuel, Zidsel og Karen ble overlatt ”deris faster Anne Maria Niels Knuds-
ens saasom hendes mand nu icke er hiemme”.
Forøvrig hadde Niels Knudsen 187 rdlr. til gode i svogerens bo.
Med disse opplysninger må det derfor fastslås at Anne Marias mor var Sissel Andersdatter, død 1674;
gift o.1662 med handelsborger i Hjørring Evert Gertsen v. Achen , med hvem i det minste to sønner: Anders
Edvardsen, f.17.aug. 1663 i Hjørring , -død i Skien 16.sep.1703;( hans enke Johanne Samuelsdatter
Frendesonia (1673-1748) ble 1706 gift med Jaye van Workum (1657-1716), sønn av Sibrand van Workum i
Amsterdam.) og Christian Edvardsen , i 1697 i tjeneste hos Thomas Sommer i Skien. Hvem som var Anne
Maria Johansdatters far er det ingen opplysninger om.
I 1709 kjøpte Niels Knudsen gården Lille Foss i Gjerpen fra Jørgen Holsts dødsbo. Gården var skyldsatt
til 3 huder og i tjeneste der var en pige , som årlig hadde 3 rdlr. i lønn.
I den ”aller-naadigst Extra-Ordinaire paabudne skat ” av 21/2-1711 finner vi Niels Knudsens hus i byens 1.
Kvarter. For sin egen parykk , sin hustrus set samt for to tjenestepiker og en karjol betaler han 9 rdlr. 2 sk.
i et mantall 1712 over byens innvånere heter det:

Nr.18. Niels Knudsen Beboer egen Gaard .. eyer i Langesund et gamelt Huus,
og forleden Høst ved ildebrand mistet i Byen et lidet Huus og waaning, eier
en liden gaard udj Gierpen Sogen , farer for Salt Skipper , og hafver under
wærgemaal hans Børn og Stifbørns arve midler 880 rd.
Hustroe , 8 Børn , 1 tienistepige.

I kriggstyr 1712 og –13 skatter han rdlr. 36-0-26 , sistnevnte år også 2 rdlr. for sin landgård som kom inn
under betegnelsen ” proprietaire-gods”.
Tollbøkene viser at Niels Knudsen under 11. Jan.1713 utgår som nr.7 fra Langesund som kaptein på
”Getzemane” (223 lester), tilhørende hans svoger Jørgen Pedersen. Hensikten dermed var å få solgt skipet
utenlands etter endt seilas; tollboken opplyser nemlig at ”dette Skib er bleven Solt til Middelsbury d.14.feb.
1714”.
Og med det later det til at Niels Knudsen bega sjøen, idet han 16.nov 1716 ”i min høye alder , ungefær
60 aar ” , søkte gjestgiverstillingen i Skien (etter van Workum) da han ikke næret seg verken ved sjøen
eller ved landbruk. Søknaden ble approbert og bevilling utferdiget 30. Jan. 1717 av stiftamtmann Wilhelm
de Tonsberg.
I rentepengeskatten 1717 heter det: Niels Knutzen af sin stifsøn matias Capitall 326 rd.-6-2.i
Ved skjøter av 3/5 1718 og 20/2 1720 fikk byborger Niels Jørgensen overdratt gjestgiverens sjøbod
med grunn , brygge og bolverk for til sammen 188 rdlr. , og et par år senere solgte Niels Knudsen sin
kornhage i byen til svigersønnen Hans Siewers.
Den 17.juli 1723 selger han så med sin hustru og arvingers samtykke bygården med urtehage til sageier
Caspar Becher for 800 rdlr., og 21. des. samme år lot han sitt 33-årige borgerskap slette , idet han opplyste
heretter å skulle livnære seg ved landbruk. Familien tok nå permanent opphold på Lille Foss , og ved dåp
i Gjerpen av Knud Berrebergs datter Anne 1724 finner vi hele familiekretsen som faddere: Per Lensmand,
Niels Halvorsen, Mathias Mathiassen, Niels Knudsens døtre Sidsel og Giertrud.
Anne Maria Johansdatter døde 16. mars 1733 . Begravet i Gjerpen 1. Apr.:”Niels Knudsens qde Anne Maria
fra Lille Fos, 65 aar”.
Niels Knudsen flyttet nå inn til Skien, og fikk opphold hos datteren Anne og ektemann Poul Brodahl.
Hos dem avled han en marsdag i 1738.
Den 12. Feb.1739 var skiftekommisjonen møtt fram i Brodahls hus for år å registrere den avdødes
etterlatenskaper , da bemeldte Monsr. Povel Brodahl declarerede at den sl. mand ei her har efterladt
det allerringeste , men at aldt hvad han forhen har ejet er efter hans sl. kones Anne Maria Niels
Knudsens død paa gaarden Lille Fos i Gjerpen befindendes.
Imidlertid ble ny skiftesesjon satt 20. okt. 1744 på enkemadame Anne Brodahls forlangende. Hun angav at
det siden siste bobehandling var blitt avsagt en bytingsdom som tilkjente hennes avdøde far den arv
hennes avdøde og bortblevne bror Hans Nielsen var tilfalt i morsarv , av kapital + renter nå beløpende
til 233 rdlr. –1-20 ½ og innestående i Lille Foss. Ettersom det hadde falt i hennes lodd å underholde
faren med alle fornødenheter de siste 5 år i hans høye alderdom , mente hun at det nå kun var rett og
skjel at dette beløp ble henne utlagt. Summen ville likevel ikke dekke hennes utgifter for underhold og
begravelse , som i alt andro til 269 rdlr. Skiftekommisjonen fant å kunne godkjenne dette , hvoretter enke-
madame Brodahl ble sittende med gården en tid.
I sitt ekteskap med Anne Maria Johansdatter hadde Niels Knudsen døtrene Aleth og Sissel Marie Munch
og sønnen Mogens Schou. Disse faller utenfor denne ramme , men for helhets skyld er en omtale gjort.
Aleth Hansdatter Møller og Niels Knudsens 4 barn var:

3aA.HANS NIELSEN MUNCH f.ca.1691 i Langesund, -død 1722.
I skiftesesjonen 1744 etter Niels Knudsen heter det flg. om ham:
” saa efterdi denne arving efter søsterens Mdme Anne sl. Brodahls skriftlige tilstaaelse av 2den
Decembr nestleden er for mer end 30ve aar siden herfra bortreyst og paa een vestindisk reyse udi
aaret 1722 derefter ved døden afgaaen, saa at faderen ene og aleene derfor efter loven tilfalder
denne sin søns arv”.

3bA.MAREN NIELSDATTER MUNCH, f.1693 i Langesund, -død der og gravlagt 8.juli 1735, 42 år gl.
(Kb.angir feilaktig 32 år)
Det later til at hun har tilbragt sin oppvekst hos mosteren Helvig Hansdatter og Jørgen Pedersen i
Langesund. Sistnevnte skatter i 1711 parykkskatt for seg og hustru, en sønn og sin hustrus søsterdatter
et sæt.
Gift ca.1717 (hvor?) med kjøpmann i Skien HANS HANSEN SIEWERS, f.mulig o.1680 i Norder Stapel i
Holstein, -død 1741 i Langesund og gravl.16.apr.i Bamble.
År 1711 innkom det klage til Skiens magistrat over at to fremmede kremmere hadde solgt varer
uten å ha borgerbrev. Den ene reiste om natten, men den andre hadde, etter at hans dører var blitt forseglet ,
innfunnet seg med et nyerhvervet borgerbrev, og denne mann var Hans Siewers, den norske slekts stamfar.
Året etter er han oppført i byregnskapene med 95 rdlr. i skatt, og i et mantall 1712 heter det:
”Hans Siwerts fra Slesvig ung Carl og for nogen tiid siden taget Borgerskab.
Boer udi leie wærelse. holder Kramboed.”
Som nygift skulle man formode at Siewers slo seg til ro i Skien, men dertil later det at han har hatt
for mye av ”farende fant” i blodet.
Fredrikshalds rådstueprotokoll opplyser at han 18.aug 1721 fikk kjøpmannsborgerskap der, hvortil han var
kommet ”faa dage tidligere”. Samtidig fikk også tyskfødte Henrich Siewers borgerskap s.st.; denne var
måskje en bror.
Året etter finner vi Hans Siewers på ny i Skien, hvor han den 31.juli ga sin svigerfar avkall og kvittering for
Maren Nielsdatter Monchs arv efter Alhed Hansdatter, av kapital inkl. renter 100 rdlr.
Dagen deretter fikk han skjøte på Niels Knudsens kornhage for 200 rdlr.
I et mantall av 10.aug.1722 for Friderichshald finner vi at ”Hans Zivers, bruger Cramboed handling”.
Tar vi en titt i Skiens pantebok for året 1724 ser vi at Siewers igjen er ute på vandring:
Sr. Hans Sivers, barnfød i Nord Stapel udi Holsteen, som nu sidst har været borger i Scheen udi Norge,
har erhvervet borgerbrev i Fredericia, datert rådstuen s.st.14.mars 1724.
Skiensborgerskapet må vel med dette anses som slettet, og da han i 1728 nok en gang var tilbake i traktene
bosatte han seg i Langesund. At Siewers’ patronymikon var Hans viser Bamble kb.5.nov.1732 da Hans
Hansen Sivert er fadder for Anders Grubbe.
Ennå i 1733 hadde han eiendom i Skien; en liste over brannlidte dette år viser at ”Hans Sivers gaard
– 300 rdlr.- udlagt til creditorer i Hamborg”.
Noe skifte etter ektefellene er ikke funnet.
I ekteskapet later det til å ha vært 5 barn, se avsnittet fam. Siewers.

3cA.HELVIG NIELSDATTER MUNCH,f.1695 i Langesund, -død 1764 i Skien og gravl.29.mai med full
sermoni : ”John Jacobsens vermoder, 69 aar gl.”..
Gift i Skien 31.mai 1720 ”cop. i kirken kl.3 eftermiddag efter kong.bref.” med MARCUS HELMER SMITH,
f.1692 i Risør, -død i Langesund og gravl. i Bamble 17.juni 1735, 44 år gl.; sønn av toller i Øster-Risør
Jens Smith (1641-1711) og 3. Hustru Elen Marcusdatter Helmer fra Skien (1662-1719).
Marcus Smith var konstituert i stillingen som toller i Kragerø fra 1.nov.1718 til junimåned 1719.
I et manntall 1722 angis han sammesteds som handlende med noe trelast og krambodvarer , og vi finner
ham også som fullmektig for sekretær Herman Leopoldus i Porsgrunn.
Den 22.juli 1722 kvitterte han sin svigerfar Niels Knudsen for sin hustrus morsarv inkl. renter = 100 rdlr.
Ca.1734 flyttet ekteparet til Langesund, hvor Helvig Nielsdatter som enke antakelig i noen grad fortsatte
sin manns forretningsforhold.
I 1762 finner vi henne i huset hos svigersønnen Michael Usler i Langesund hvorfra hun i okt.1763
avreiste til Skien og tok opphold hos sin eldste datter og svigersønn.
Hos dem døde hun en maidag halvannet år senere.
Skiftet ble sluttet i Langesund 23. feb.1765. Boet ga intet overskudd idet aktiva og passiva balanserte
med rdlr.330-0-18. Stervbogården var ved auksjon blitt solgt for 197 rdlr. og løsøret for 134.
Foruten et dødfødt barn i Langesund var der 7 barn, alle født og døpt i Kragerø,-se avsnittet fam. Smith.

3dA.ANNE NIELSDATTER MUNCH, (f.1697 i Langesund, -død i Skien 1777og gravlagt med full sermoni 15.mars,
80 år gl.
Gift i flg.kongebrev i Skien 7.sep.1719 Ane Wiin med kjøpmann POUL BRODAHL, dpt.8.sep.1697 i Drangedal,
gravl. I Skien 1.aug.1740 med 3 klokker og ingen ligprædiken i kirken, nærmere 43 år gl.; sønn av sogneprest
til Drangedal Hr.Isach Brodahl (d.1716) og 3.hustru Agnethe Poulsdatter Post (1667-1716).
Brodahl fikk kjøpmannsborgerskap i Skien 21.des.1719, og hadde vært gift med Anne Dorothea Frantzsdatter
Cudrio, som døde i barselseng og ble gravl.22.des.1718, 22 år gl. Hun var datter av trelasthandler Frantz Frantzen
Cudrio (1658-1710) og 2.hustru Gjertrud Johanne Simonsdatter Hyll 1655-1722).
Med henne hadde han fått en del midler, og den 16.jan.1721 kvitterte han sin svigerfar Niels Knudsen for Anne
Nielsdatter Munchs morsarv, 100 rdlr.
Handelsmessig later det ikke til at Brodahl var fremgangsrik; i 1732 måtte han avhende sin gård Klevar i
Sauherred med sagbruk for 260 rdlr. til Engebret Bomhoff.
Skiftet etter ham holdtes i stervbogården i Schiegaten den 24.aug.1740. Av en boinntekt på rdlr.340-3-6 ble
det kun 92-0-13 til arv for Anne Nielsdatter og de 5 gjenlevende barn.
I ekstraskattmantallet 1743 finner vi blant enker og ugifte oppført under nr.126:
Anna sal.Pouel Brodahls. Er gandske fattig, og har ej andet Ophold, end en hendes søn som fahrer
Fournerer hende med..
Som nevnt tidligere fikk hun i vederlag for farens underhold utlagt Lille Foss i Gjerpen, som hun imidlertid
ganske umiddelbart overdro til sin halvbror Mogens Schou.
Ved branntakst 1767 ble huset i Gjelde Strædet vurdert slik:
No.109. Brodahls enke
Forhuuset af 5Værelser med 4 Kakelovne, Bryggerhuus, hvori er Brygger Pande og Boe, wurderet for
400 rd.
Brænde Træver, wurderet for 20 rd.
Madame Anne Brodahl avgikk ved døden etter langvarig skrøpelighet i marsmåned 1777.
Skiftet ble begynt i huset i Gjeldegt. den 10.mars og sluttet 17.juni s.år. (Huset var forært henne av
sønnen Isach). Arvinger var foruten sistnevnte Madame Niels Smiths og Madame Niels Lassens samt
sønnesønnen Poul Hans Jacob.
Disse gav unisont avkall på arv til fordel for den ugifte, hjemmeværende søster, Jomfru Agnethe
Brodahl.
I ekteskapet 12 barn,-se avsnittet fam. Brodahl.

FORTSETTELSE FØLGER.